Nye kuer!

I desember dukket det opp en annonse på 3 kyr av rasen Dexter til salgs. Vi har lenge planlagt at dette er rasen vi vil ha i tillegg til Belted Galloway, og slo til. Nå er alle de tre nye i hus, og vi har til sammen 6 kyr.

De vi kjøpte nå var ei sort ku med horn som skal kalve i april. Hun har fått navnet Vera. Så er det Vrikke, ei brun ku med horn som muligens skal kalve i august, men vi er ikke helt sikre. Når hun har falt til ro her hos oss skal Kristin finne ut om hun er drektig, praktisk med in-house veterinær!  Tredjemann er Vrikkes datter fra 2009, ei søt lita brun kvige med horn. Siden hun er så søt har vi kalt henne opp etter niesen vår Anna.

Dexter er en liten rase med en gjennomsnittlig vekt for en ku på omkring 300kg, og en skulderhøyde på 90 – 110 cm. De passer ypperlig i vår driftsform, og ikke minst på beitene her i landskapsvernområdet. Vil du lese mer om Dexter kan du gjøre det her. Vi skal legge ut litt flere bilder i løpet av noen dager!

Advertisements

Read Full Post »

I dag har vi hatt stort stell

Vi har en driftsform med fri tilgang på fôr i rundballer. Sauene har to rundballehekker med plass til en rundball i hver, og kuene har en kombinert fôr- og fanghekk. Der er det plass til to rundballer, men vi setter bare inn en om gangen. Dette betyr at vi fôrer omtrent hver 5. eller 6. dag, litt avhengig av blant annet kvalitet på fôret, tempraturer og energibehov. Vi kjører rett og slett inn nye rundballer når det er tomt.

Når vi kjører inn nytt fôr stenger vi sauene ute, og passer samtidig på å fylle på med ny og frisk halm. Søyene står forventningsfulle utenfor en grind og følger med på alt vi gjør. Kyrne pleier å få mat til sist, noe de protesterte høylytt på i dag!

En sånn runde med fôring av alle, ny og frisk halm, sjekk av mineralfôr og saltstein, samt litt koseprat og rydding tar en drøy time, og vi kaller det et “stort stell”. Både firbeinte og tobeinte koser seg med stort stell. For oss er det ikke noe som slår følelsen av frisk og tørr halm, lukten av nyoppakkede rundballer med gress og tilfredse dyr som gumler i vei. Det er deilig å vite at alle har det bra!

Read Full Post »

Vafler på Solheim

Hva er vel deiligere enn å ta et lite avbrekk i fjøsjobb og gårdsordning for å rusle bort på Solheim (grendehuset på Svartskog) for litt vafler og solbærtoddy? Vi traff “halve bygda” og det er jo alltid hyggelig, og vaflene er sagnomsuste. Anbefales!

Cafe Solheim er oppe hver søndag mellom 13 og 15 for spreke skiturfolk. Og et par sauebønder.

Read Full Post »

Sauene på tur – del II

Siden det var igjen en snau time dagslys da vi var i fjøset i ettermiddag, og siden sauene virket så oppkvikket av turen de hadde ut forrige natta, fant vi ut at vi skulle gå en tur med dem. Hilde først, noen litt nølende sauer etter og Kristin og Mac bakerst la i vei. Når de først ble varme i trøya satte de opp tempo, og da var det opp til Mac å holde kontroll, noe han gjør lekende lett.

Vi gikk en liten runde på jordet, der det er kjørt opp traktorspor til foret, og så hjem igjen. De ville ikke ut i snøen, men gikk gjerne i og mellom traktorsporene så det ble en fin vei etter dem. Til helgen skal vi kjøre opp et par runder på jordet, så kan vi gå litt turer fremover. Vi er nemlig overbevist om at litt trim i forkant gjør lammingen lettere, og ikke minst er det moro for både sauer og Mac å få rørt litt på seg.

Det neste blir vel skitur med 50 søyer 😉

Read Full Post »

Sauer på tur

Da Hilde gikk tur med hundene på morgenkvisten i går, møtte de på en flokk med fornøyde sauer ute på vift foran låven. Heldigvis var Mac med på turen, og han fikk sauene raskt og elegant inn igjen.
Vi (les: ikke meg…eller?) hadde fylt på med ny halm i går og hadde høyst sannsynlig glemt å lukke grindene ordentlig. 

Litt senere på dagen gikk vi en liten runde for å se hva sauene hadde holdt på med. Det står noen små løvtrær nede ved låven, og barken fra dem ser ut til å ha vært et smakelig lite nattmåltid. Ellers så har de bare tuslet rundt, og overraskende nok så har de ikke gått noe langt. Det er mye spor ved grantrærne, så der har de nok likt seg godt. Men det ser rett og slett ut som de har holdt seg i nærheten av “hjemme”. Og bra er det, for i disse vinter-tider så hadde rhododendron buskene til mormor kunnet være et attraktivt måltid. Det tror jeg ikke mormor hadde hatt noe særlig forståelse for, og i tillegg er de giftige. 

Så alt i alt er det ingen skade skjedd og vi har en veldig fornøyd flokk med sauer som har hatt en spennende og begivenhetsrik natt 🙂

Read Full Post »

Drama i hønsehuset

Vi har hatt litt bråk i hønsehuset i det siste. Ei av hønene har blitt maktsyk og hurpete, og hakket løs på både medsøstre og hanefar så blodet skvatt. Det er ikke greit over tid, og etter litt observasjon ble den skyldige avslørt og tiltak iverksatt.

Nå skal vi prøve Schønberg Erkens hønsefrikase-oppskrift, og håper at roen senker seg over hønsegården igjen.

Read Full Post »

Slakt

I ettermiddag har slaktebilen vært her og hentet oksekalven og ei ku. Litt rart å sende de første kyrne på slakt, men også helt ok. Oksekalver blir mat, der ligger det økonomiske grunnlaget for å drive med kjøttfe. Å la de gå sammen med søstre, mødre, kusiner og tanter når de blir kjønnsmodne er ikke lurt. Kua var mindre egnet til å leve utendørs enn de andre, for hun var en 50% blandingsku med litt mindre ragg og i tillegg hadde hun ikke helt ønskelig gemytt.

Å få dem på bilen var en liten utfordring, men vi satt opp en drivgang og et kve noen dager i forvegen og fikk dem opp der en gang om dagen for å få litt kraftfor og brød. Dermed ble det ikke så mye stress, selv om kua, som har kjørt transportbil før, ikke var noe fornøyd da dyretransporten kom. Men de kom seg fint på bilen så opplegget funket.

Vi er komfortable med avgjørelsen om å sende med kua i denne omgangen. Men likevel gråt vi en skvett da bilen svingte ut av innkjørselen, og de tårene synes vi tross alt hun fortjener.

Read Full Post »