En rørende lamming

Skare er en av de sauene som vi egentlig ikke skulle hatt. Hun ble født hos oss i fjor og er datter av Kalvelise, men faren hennes er norsk kvit sau, så hun skulle egentlig vært sendt på slakt siden hun ikke er renraset. Men så brakk hun benet da hun var liten, gikk med rød gips og ble utrolig tam og kosete. En skulle egentlig tro at hun ikke likte folk etter alt det ubehagelige vi gjorde mot henne, men resultatet var faktisk det motsatte. Så da slaktebilen kom klarte vi ikke å sende henne på bilen, så hun skal få lov til å bli gammel her. Noen sånne sauer har man alltid plass til.

Da hun skulle lamme gjorde hun et veldig stort nummer ut av det. Hun brekte høyt og lenge, i motsetning til de søyene som bare blir rolige og passive. Det var ikke tvil om at noe var i gang. Hun har jo ikke hatt lam før så vi har stor forståelse for at hun reagerte.

Men så hørte vi at det var en annen sau som svarte, nemlig Kalvelise! (Du kan høre henne i filmsnutten) Hun sto ute sammen med de andre, men svarte høyt og tydelig og ga alle tegn til at hun ville inn til datteren sin. Så vi slapp henne inn i fødeavdelingen. De snuste litt, og så sto hun og stirret inn i bingen til Skare, og etter hvert la hun seg ned rett på utsiden. Og faktisk så ble Skare roligere av det. Vi har også lagt merke til at de to har ligget mye sammen i det siste, mer enn de har gjort tidligere, og vi velger å tro at det hadde noe med at Skare var drektig.

Når mor var på plass, ble Skare roligere og hun la seg ned og begynte å presse. Og etter kort tid kom et fint værlam til verden. Med en gang lamminga var over og Skare sto stolt og slikket sønnen sin, så fant Kalvelise ut at hun ville ut til de andre igjen (eller mer sannsynlig maten, siden hun er et matvrak).

Vi blir så fascinert av sauene våre, og blir utrolig rørt når de viser tegn på at de bryr seg om hverandre, passer på hverandre og har sterke bånd seg i mellom. Det er absolutt noe vi prøver å ta hensyn til når flokken skal deles på ulike beiter, sånn at vi ikke bryter opp tette familie- og vennskapsbånd!

Read Full Post »

Status i lamminga

Nå begynner det å bli mange som etterlyser en liten oppdatering på hvordan det går i sauefjøset. Det har vært hektiske dager, med mange lamminger og det begynner å tære på kreftene, men nå begynner vi å se en ende på det. Nå gleder vi oss veldig til det over, men heldigvis er det et helt år til neste gang så vi rekker å glemme alle våkennettene og bare kan glede oss til lamminga begynner igjen neste år. For det er virkelig en fantastisk periode! Slitsomt, men fantastisk! Det er ikke noe som er så nydelig som små lam, og vi kan sitte på låven i flere timer og bare nyte synet av rolige søyer og lam som nyter livet. Terapi for enhver sjel.  
(fortsetter under bildet)

Beste soveplassen i verden!

Dessverre så ser det ut til at vi får litt for mange tomme søyer i år. De fleste er årslam, så det er jo ikke helt uventet, men det er også noen voksne. Nå har vi ominnredet fjøset (igjen), sånn at de som skal lamme men ikke har gjort det enda er satt i binger, og alle de andre har tilgang på resten av fjøset. Det er bare fem søyer igjen, og vi regner med at de lammer ila uka.

I snitt har hver søye fått nesten 1.9 lam, og det er vi veldig fornøyd med. Vi har mistet et lam, men bare ett skal vi også være fornøyd med. Vi var spent på hvordan det skulle gå med det lammet som vi adopterte bort, og det har faktisk gått veldig bra. Fostermor tar nå veldig godt vare på både han og broren. En liten solskinnshistorie 🙂

Men vi hadde litt dramatikk mandag morgen. Vi var i fjøset kl 6 og da var alt stille og rolig. Da Kristin kom ned kl 9 var det to søyer, Åttogførti og Gamla, som sto ute med hvert sitt lam. Åttåførti var det ikke tvil om at hadde lammet, mens Gamla ikke hadde noe slim eller andre tegn på at hun hadde lammet. Altså hadde hun stjålet et lam, og behandlet det som sitt eget! Vi fikk satt mor og tvillingene i binge med en gang, men det var allerede for sent. Moren var litt ambivalent til det ene lammet, men problemet var egentlig at lammet bare sto og ropte på den hun trodde var moren hennes. Hun ville ikke drikke melk, og Gamla sto og ropte tilbake. Etter hvert ga hun opp å rope, og ble mer og mer passiv. Vi melket moren sånn at lammet fikk råmelk, og lammet begynte faktisk å lete litt etter spenen, men da begynte mor å stange det. Vi forsøkte å binde henne fast, men da ble det vanskelig for begge lammene, og lite koselig. Det ble ikke noe bedre, så vi fant ut at det beste var bare å ta fra lammet, sånn at søsteren i hvert fall fikk den oppmerksomheten hun trengte. Dermed ble hun altså et kopplam.  Det er noe litt trist med kopplam, samtidig som det er utrolig hyggelig å gi dem flaske og de blir jo så utrolig glad i folk. Så det er faktisk veldig hyggelig, selv om vi aller helst hadde sett at alle lammene hadde hatt en mor. Det er jo tross alt det beste.

Kopplammet er et utrolig vakkert søyelam, som har fått navnet Edith (etter Edith Piaf) pga stemmen. Fantastisk søt, og veldig kosete allerede. I kopplambingen fikk hun selskap av to av firlingene som vi også bestemte oss for å gi flaske fordi mor ikke har melk nok til alle fire, og de tre kommer til å bli en skikkelig sjarmgjeng!

Read Full Post »

4 x 2

I dag, 19.04 har vi fått fire sett med tvillinger. Slett ikke værst! Sistemann som lammet var Klara, som er ett år gammel og førstegangsfødenden (eller “påsett” som det heter på sauespråket). Og Klara er herved nominert til prisen for årets mor. Hun er omsorgsfull og flink, og den eneste søya jeg har sett som forsøker å stå litt hjulbeint så lammene skal komme letter til spenen.

Det er ekstra hyggelig at Klara er en god mor, for hun ble selv delvis avvist av sin egen mor i fjor. Det ordnet seg riktignok etter en tid, men vi har vært spent på hvordan hun selv ville være overfor lam. Men altså ingen grunn til engstelse, hun er superflink!

Når det gjelder adoptivlammet så er han fortsatt delvis under vingene på adopivmoren, men hun er ikke spesielt kjærlig, og stanger ham vekk når han prøver å drikke uten at adoptivbror også drikker. Men om natten klatrer han gjerne opp på ryggen hennes og sover der, og da sukker hun og finner seg i det. Han er i ferd med å bli en liten “streetwise” smarting som lærer alle knep, inkludert å stjele en sup melk eller litt kos og varme fra et par av de andre litt mer tålmodige søyene. Han klarer seg helt fint!

Read Full Post »

Status 18 april

Vi har nå fått til sammen 34 lam, fordelt på 19 værer og 15 søyer. I går fikk vi et sett med firlinger! Det er jo ikke noe vi ønsker oss, tvillinger er det beste, men de 4 små søyene er helt fantastisk søte! Mor er flink og alle drikker, men vi gir dem ekstra melk fra flaske ved siden av og kommer til å sette opp en lammebar når de blir store nok.

Men det er ikke bare solskinn i fjøset, i går var det et lam som ble sykt og døde. Kjempetrist.
Og etter halvannet døgn ombestemte adoptivmoren seg litt, og er ikke lenger så interesser i å ha en ekstra. Foreløpig får han drikke samtidig med adoptivbroren av og til, og han sov sammen med dem i natt etter litt om og men. Vi får se hvordan det går, men kommer nok til å ha en flaske parat.

Men fortsat har vi ikke hatt noe lammingstrøbbel, og vi satser på at det fortsetter sånn!

Read Full Post »

Woohoo!

I dag uvidet vi barselavdelingen så lammene kom ut i friluft for første gang.
Det var moro – se selv!

Read Full Post »

Adopsjon av lam

Fostermor og fostersønn

I dag fikk vi våre første trillinger. Søya var ikke så veldig stor, så da hun hadde fått to trodde vi hun var ferdig. Vi sto og fulgte med på en annen søye som lammet, og plutselig så Hilde at et tredje lam var halvveis ute.

Trillinger er jo noe vi egentlig ikke ønsker. For det første så blir det oftere feilstillinger og fødselsproblemer (men i dette tilfelle klarte mor alt helt selv), og for det andre er det ofte at ett eller flere av lammene blir litt små. Mor har tross alt bare to spener. På den andre siden så er vi avhengig av lam for å få økonomien til å gå rundt, så litt morsomt er det jo.

Plutselig fikk Hilde en strålende ide. Den andre søya som lammet fikk bare ett lam, og det så ikke ut som det skulle komme noen flere, selv om det var en stor og fin søye. For sikkerhetsskyld sjekket vi, og det kjentes ikke ut som det var noen flere lam der. Så da tok vi den sistfødte trillingen som fortsatt var fuktig av fostervann, og ga til søya med bare en. Vi har lest om det, men aldri prøvd selv. Det vi var redd for var at fostermor ikke ville ha lammet, og at mor da ikke vil ha det tilbake igjen. Vi trodde det skulle være litt vanskelig, men faktisk gikk det lekende lett! Kanskje bare nybegynnerflaks? Fostermor kastet seg over det nye lammet sitt og slikket i vei. Det gikk ikke mange minuttene før lammet sto og drakk melk fra sin nye mor.

Vi var heldige i og med at de to søyene lammet mer eller mindre samtidig. Det er vel vanskeligere jo lenger tid det går. Men trillingmoren hadde rukket å slikke lammet godt, og han hadde vært på bena og drukket så helt fersk var han ikke. I tillegg så hadde fostermor en pose hengende bak med fostervann, så vi tok hull på den og dynket lammet (og Hilde…) i fostervann før vi slapp det inn til fostermor. Men faktisk så tror jeg ikke det hadde vært nødvendig fordi fostermor prøvde febrilsk å komme til lammet mens vi holdt det bak henne for å dynke det.

Trillingmoren savnet ikke lammet sitt i det hele tatt, og fostermor tok gledelig imot et lam til, så nå har vi to mødre med to lam hver. Vi er i grunn veldig fornøyd med både oss selv og sauene!

Read Full Post »

Status

Fus og mamma Werna

Nå har 13 søyer lammet, og vi har fått 13 værlam og 8 søyelam, dvs 21 lam totalt. Dette er fordelt på 6 single, 6 tvillinger og 1 trillingfødsel. Alle fødslene har gått greit, mange helt av seg selv og 4 har vi hjulpet til litt i siste innspurt. Altså ingen feilstillinger. Lammene veier stort sett mellom 4 og 6 kg, bortsett på et par som er nede på ca 3 kg. Alle søyene har vært flinke, gode mødre og ingen kopplam. Håper det fortsetter på samme måte med resten også!

Read Full Post »