Feeds:
Posts
Comments

Archive for November, 2010

Nå på vinteren er det lite aktivitet på gården, og vi tilbringer unormalt mye av tiden innendørs. I år har vi for første gang bestemt oss for å prøve å bake litt ulike julekaker. Vi syns det er veldig koselig, og ikke minst så er det veldig godt! Når vi sier “vi”, så mener vi egentlig Kristin, men Hilde må handle ingrediensene, og ender opp med å ta en forholdsvis stor del av oppvasken. Målet er 7 slag, men det skal være hyggelig så vi får se hvor langt vi kommer. Vi setter pris på det vi får bakt, og lar oss ikke skuffe av det vi ikke rekker. Det er planen hvert fall 🙂

Dyra får lite glede av bakeprosjektene, bortsett fra hønene som ble veldig glad da de fikk et brett med mislykkede berlinerkranser! Ideell kost for høner er det nok ikke, men siden de står for en viktig ingrediens syns vi de fortjener å skjemmes bort en gang i blant!

Resultatet så langt

Advertisements

Read Full Post »

Som vi skrev i et tidligere innlegg, så bruker vi i år tre værer, selv om det nok hadde holdt med to. Flere av søyene våre er i slekt med både Prinsen og Kronprinsen, de to gutta vi hadde i fjor, så da har vi fått låne en til. Han er helt brun og heter Bruno. Brune feller er veldig populært, så vi prøver å få litt flere brune lam enn det vi har fått tidligere. Så lenge deler av inntekten baserer seg på salg av saueskinnsfeller må vi tenke på hvilke farger som selger når vi velger avlsdyr. Men vi liker Bruno veldig godt, og han har mange gode kvaliteter utover det at han er brun.

Men han er faktisk ikke så veldig fotogen! Vi har prøvd å ta bilder av ham, men de blir ikke så bra. Vi tror det har mye å gjøre med at han for tiden er mest opptatt av damer, og da blir det mye rare positurer og ansiktsuttrykk. Men omsider fikk vi et bilde bra nok til å legge ut. Er han ikke flott?

Read Full Post »

Der hvor kuene står og spiser og oppholder seg mest ila vinteren blir det veldig opptråkket og gjørmete. I så måte er det en klar fordel med tele, for da blir det minst gjørmete. Men nå er det jo sånn at det uansett er perioder på høsten og våren hvor gjørma tar overhånd. Da er det kjekt å fylle på med halm. Men i år har vi også kjørt på med litt grov flis (fra flisekutter). Dobbel nytte: naboen har behov for å kvitte seg med flis, og det blir ikke så opptråkket og gjørmete hos oss. Vi har trua på at et lag med flis vil gjøre det mindre gjørmete, så får vi se ila vinteren om det stemmer.

Tidligere i høst fikk vi levert et lass med flis, og da ble Vera så glad! Hun gned seg i haugen og hoppet og spratt. Heldigvis fikk vi filmet en liten snutt. Etter en liten stund kom Ruben (oksen) og ville være med, så da gikk det over til knuffing. Er ikke Vera søt? Ikke tvil om at hun syns at et lass med flis var stor stas!

Read Full Post »

Vi er opptatt av at dyra skal ha det godt, og vi kom over en fantastisk liten videosnutt med Christine Koht som besøker en økologisk eggprodusent. Vi tror hønene våre har det ganske bra, men det er jo lettere å få til når man har 20 høner og ikke 7000! En av de tingene som blir belyst er at selv om livet til dyra noen ganger er kort så er det viktig at de har hatt det bra mens de lever. Og det er jo et av våre mottoer!

Se, le, og tenkt litt på det… Husk at det er forbrukerne som sitter med makten!

Read Full Post »

I dag kom slaktebilen for å hente Thea. Det er den siste Galloway-kua vår, men dessverre så har hun ikke tatt seg i år. Vi likte Thea veldig godt, men skal det være økonomi i det vi holder på med så har vi ikke råd til å fôre på ei ku som ikke går med kalv et helt år.

Vi er alltid litt spent på hvordan det går å få kuene på bilen, for det er store dyr hvis de slår seg vrange. Men Thea var så tillitsfull at hun pent og rolig gikk på bilen. Det er nesten verre for oss når de oppfører seg så pent. Så da gråter vi en skvett… Selv om vi godtar at dyr slaktes for at vi skal få mat, så syns vi de fortjener at vi gråter litt for dem. Den dagen vi ikke har følelser for dyra lenger, så tror jeg det er på tide å gi seg.

Thea ble ikke så gammel, men det er ikke tvil om at hun har hatt det veldig bra mens hun levde. Det er ikke alle dyr som blir så gamle. Sånn er livet dessverre og hvis man ikke vil godta det så er alternativet å være vegetarianer. Det viktigste for oss er å gjøre det vi kan for at dyra skal ha det godt mens de lever, og når det gjelder Thea er vi sikre på at vi har klart det.

Read Full Post »

Søndag 28.11 er det julemarked på Svartskog. Det begynner kl 12. med julemarked i barnehagen, og kl 13 begynner julemarked på Solheim med lokale produkter, både spiselige og estetiske. Vi kommer til å være representert, men kjøtt er ferskvare og selges naturlig nok ikke der. I fjor var vi heldige og rakk å få første levering av saueskinnsfeller, men dessverre er årets feller ikke ferdige enda. Men vi har igjen noen hvite fra i fjor, og kommer til å være tilstede. Det blir altså ikke mye vi skal selge, men det er mange andre spennende ting å få kjøpt så vi anbefaler å ta turen innom. Det kan jo kombineres med en søndagstur!

Read Full Post »

Nå er det paringssesong, og vi begynner å få såpass mange sauer at vi har valgt å ha tre værer, selv om det nok hadde holdt med to. Vi mener å ha hørt at en vær kan betjene en flokk på 30 søyer, men vi husker ikke hvor vi har hørt det. I boka “helse og velferd hos sau” står det at en vær kan pare 5-15 søyer daglig i sesongen, men når de går i flokk så vil det jo variere hvor mange som er brunstige hver dag. Til vi får vite noe annet så har vi sagt max 30 søyer pr vær, så får vi se hvordan det fungerer.

Vi har altså delt søyene inn i tre flokker, og hver av gutta får gå sammen med hver sin flokk. Det er litt ekstra jobb i forhold til fôring og vanning, men på den måten har vi full kontroll over slektskapet sånn at vi unngår innavl, og sauene kan finne ut av ting på egen hånd. Det er ikke tvil om at de trives med det! De søyene som er brunstige flørter med væren, og de er riktig så søte sammen! Væren på sin side, bruker hele dagen på å gå rundt og sjekke opp alle damene sånn at han er sikker på å få meg seg alle. Han har knapt nok tid til å spise stakkar…

Ulempen med at de går sammen i flokk på den måten, i motsetning til å “leie væren” sånn som det er vanlig å gjøre det, er at vi ikke får dato for når alle er paret. En slik liste er selvsagt kjekk å ha i lammingen, sånn at man vet hvem man skal følge ekstra nøye med på. Men ved å tilbringe litt tid sammen med sauene så ser vi fort hvem som er brunstige. I fjor hadde vi derfor dato for forventet lamming hos ca halvparten av søyene. Og vi kan jo ofte se at lamming nærmer seg på de andre også. Skjønt noen overraskelser ble det jo 🙂 Men vi liker at dyra ordner opp på mest mulig naturlig vis, i tillegg til at det er arbeidsbesparende.

Men gutta har det altså som plommen i egget en måneds tid framover, og de storkoser seg!

Read Full Post »

Older Posts »