Feeds:
Posts
Comments

Archive for January, 2013

Ved veis ende

prime1 Etter tre uker med mørning er nå oksekjøttet stykket opp og levert til Svartskog Kolonial. Kjøttet har en dyp og mørk farge, og en tydelig og nydelig marmorering. Det ser helt fantastisk ut!

Det aller meste er bortbestilt, så da gjenstår det bare å si Bon Appetit!

Read Full Post »

kylling2Det er kanskje ikke den tiden på året som er mest gunstig for kyllinger, men de to klukkhønene var så iherdige at vi ga opp. I dag tittet de første kyllingene fram! Det var i hvert fall 3 av dem, men fortsatt mange uklekte egg. Det er lunt og godt i hønsehuset, men planen er å spore opp det gamle kaninburet og flytte mødre og barn inn i boden for en periode når det blir kaldt igjen.

Pauline og Syver var storfornøyde med de nye småtrollene!

kylling1

Read Full Post »

Kulde

Foringsdag er alltid hyggelig, det sier jeg hver uke. Men denne uka dro jeg litt på det, for gradestokken viste 17 kalde. Og alt er litt vanskeligere i kulda. For det første er det vrient å starte traktoren. Selv om den står med motorvarmer er den en pyse i kaldt vær, og det må startkabler til. I tillegg må den stå å gå seg varm før den orker å løfte på frontlesseren. Sauene er ikke overdrevent begeistret for å måtte gå ut på baksiden av låven mens jeg kjører fram rundballer, og det krever litt ekstra innsats fra min side. Forhekkene hadde heldigvis ikke frosset fast i bakken denne gangen, så hurra for det.

Det store spørsmålet er rundballene. Nå har jeg fått litt feeling med hvor tørre/våte de er ut i fra hvordan de kjennes når jeg løfter dem med rundballeklypa, men det er alltid en risiko for at det som er innenfor plasten er en solid isplate som sauene ikke kommer seg gjennom. Heldigvis var det bare en som var for våt, og dermed for frossen, men den var ikke verre enn at kuene fikk en ekstra porsjon.

Og når kuer og sauer gumler fornøyd, og låven er full av nystrødd halm, da er foringsdag ganske hyggelig, selv i 17 minus.

Det eneste som var litt vemmelig var at traktoren hadde lagt inn en liten ekstra overraskelse for meg før jeg kunne gå i gang…

dekk

Read Full Post »

vera1I dag tok kuene seg en tur på jordet. Lang tur. Det er seriøst ukult å ha en flokk kuer vandrende rundt for eget forgodtbefinnende, så det var høyt prioritert å få dem inn igjen. Og jeg som skulle til å spise formiddagsmat med Mamma! Litt kjepphøy erklærte jeg  at det tar bare noen minutter, be right back. Men den skarpsinidige leser har sikkert allerede skjønt at sånn gikk det ikke. Joda, jeg fikk inn nesten alle kuene. Nesten alle. Men ikke Vera.

Vera var en av de tre første Dexterne vi fikk, og for de som husker den storyen, så var det Vera vi måtte fire turer til Minnesund for å hente før vi endelig fikk henne på hengeren. Til daglig er Vera en riktig hyggelig ku, men når hun blir stresset er hun dum. Og i dag var hun veldig stresset. Og veldig, veldig dum.

Utfordringen var å overtale Vera til å gå inn, samtidig som jeg sperret porten så de andre ikke kunne gå ut igjen. Det funket ikke, og Vera bestemte seg for å gå. Langt. Hun hadde også to kalver på slep, sin egen og Annas. Noe som selvsagt førte til at Anna sto ved porten og ulte. Men Vera gikk, og jeg løp. Ut på jordet, over til naboens jorde, lokke og godsnakke (“kom igjen din dusteku, du vet at du liker kraftfor”), og lirke tilbake til porten igjen. Og igjen. Men når Vera skjønner at hun blir buksert i en retning, så går hun helst motsatt vei.

Jeg fikk kalt inn forsterkninger i form av moder’n og svigemor, og kommanderte dem i øst og vest. Hent kraftfor! Hent brød! Pass på! Åpne porten, LUKK PORTEN! LØP DIT! Men etter et par runder hvor Vera snudde på mållinjen og gikk av gårde i retning motorveien (jada, det er kanskje en overdrivelse, det er noen kilometer dit, men den retningen i hvert fall), ringte jeg passe hysterisk til Kristin. “Vera er dust og kommer til å bli påkjørt av en trailer, du må komme NÅ!” Kristin kom, og med litt list og lirking fikk vi loset Vera inn i eplehaven, inn gjennom en annen port som hun valgte selv.

Det gikk bra, det gjør stort sett det. Men noe etterarbeid blir det. Beklagelsene bør være veldig ydmyke og ektefølte når man har hundset to nestenpensjonister rundt på et jorde, med håp om at litt brøling vil hjelpe for å få dem til å løpe fortere enn kua.
Og svigemor-Thea; Mamma sier at jeg skal si unnskyld en gang til!

Og PS, det hadde gått verre uten dere!

Read Full Post »

Svin på skogen

I år hadde vi ni griser på et jordet, og det var en udelt positiv erfaring! Morsomme, lykkelige og aktive er nok sånn vi vil beskrive juleribbe-gjengen mens de levde. Fantastisk velsmakende er tilbakemedlingene vi har fått i ettertid. Saftig og marmorert kjøtt som innfridde alle forhåpningen vi hadde til driftsformen.

svin

Epler til lunsj!

Så her blir det mer gris! Vi har planer om å la et par flokker med griser rydde opp noen hogstfelt, og dermed også bidra til landskapspleie og restaurering av gammelt kulturlandskap. Det er imponerende å se grisen bruke nesegrevet til å grave opp og vende jorda!

Vi håper å få på plass første grisegjeng i april, og vi har tenkt til å la dem få god tid til å vokse seg store og delikate. Og mens de gjør det så skal vi nyte det selskapet og den livsgleden en glad gris utstråler.

Read Full Post »

To mammaer

klukkTo av chabo-hønene våre har gått sammen om å ligge klukk. Det ser ut som om de har et slags samarbeidsprosjekt på gang, de deler eggene og bytter plass litt innimellom. Det er lunt og godt i hønsehuset, så selv om det er januar så lar vi dem få lov til å klekke ut kyllinger. Og kyllingene kommer nok til å vokse opp med to mammaer, helt suverent spør du oss!

Read Full Post »

Den tristeste dagen

IMG_2955I dag har slaktebilen vært her.

Oksen har dratt, det gir bare et lite ekko av melankoli, han er ikke den hyggeligste stuten i verden, men litt ettertanke gir det jo. Sånn makt vi har over dem, forvalter vi den godt?

Det tristeste er Gamla. Gode gamle Gamla. Den aller fineste søya vår, sjef for flokken siden vi fikk henne. Da hun kom telte flokken 12 dyr. Nå er det 80, og ingen har noen gang betvilt Gamlas suverenitet; når hun bestemmer at de skal gå, så går de, når hun ikke vil gå, så vil ingen gå. En sommer skadet hun en klauv og tilbragte et par-tre uker på veterinørhøgskolen. Da hun kom tilbake  hilste hun på venninne sine, kikket seg litt rundt, og så bestemte hun at alle skulle over til den andre siden av beitet. Ingen mukket.

Gamla er en klok sau, hun er sånn som ser på deg og får deg til å lure på hva hun egentlig tenker om deg.  Hun ser deg inn i øynene, og er der. Noen ganger er jeg helt sikker på at jeg har sett henne riste litt oppgitt på hodet over våre valg når hun tro vi ikke ser det.

I år fikk vi to fantastiske søyelam fra henne, de heter Glimmerdal og Glittertind, og vi har fine barn og barnebarn fra tidliger år også. Alle er like store og flotte som Gamla, og vi er spent på om en av dem kommer til å overta  plassen etter henne.

Grunnen til at Gamla må reise fra oss i dag er at juret hennes er ødelagt. Hun har nok hatt en jurbetennelse på beite i sommer, og dermed kan hun ikke få flere lam. Om hun fikk det ville det helt garantert føre til komplikasjoner og smerter. Vi vurderte å la henne gå som “pensjonist” et år, men så er det sånn at søsteren hennes også har vært syk og har en billett på samme bil i dag. De har vært sammen hele livet, så da passer det at de tar denne turen sammen og. Det er flere andre gode venner med på bilen også. Kalvelise, Suri, Skare, Mia, og Trettien. Jeg snufser og gråter litt for alle sammen. Men det tristeste er Gamla.

Read Full Post »

Older Posts »