Feeds:
Posts
Comments

Archive for April, 2013

Full fart i fjøset

Og endelig var rushet i gang! Den perioden hvor det plupper ut lam på alle kanter og det skal veies og øremerkes og følges med i alle fødebingene. Moro! I går var tre søyer så vennlige å lamme midt på dagen, i beste barnehagetid, så jeg hadde god tid til å være der. Samtidig fikk jeg fulgt med på et trillingsett som kom kvelden før, og som vi var litt bekymret for om fikk nok melk. Jeg lånte litt råmelk fra alle de tre som fødte, dermed er vi sikre på at alle hadde fått seg en liten sup av den viktige startpakken. Men minstemann fikk definitivt ikke noe av mor, og jeg bestemte meg for å gjøre adopsjonsforsøk med Trulte, som var i gang med å lamme. Det gikk fint, helt til jeg skjønte at min gjetning om at hun bare skulle ha en var feil, og lam nummer to pluppet ut. Dermed ble han altså kopplam allikevel.

Men de dråpene med varm melk kom nok litt sent og var litt lite, for jeg ble plutselig klar over at han slett ikke lå og sov i halmen, han var nedkjølt og ferd med å bukke under. Full fart på redningsaksjon, først litt mer varm, nystjålet råmelk, innpakking i ulljakken min, og så oppvarming i pappeske inne på badegulvet hjemme. Innen Syver og Pauline kom hjem fra barnehagen var han på beina og drakk pontus av flaske, og de syntes det var stor stas med et lam på badet. Etter hvert flyttet han ut i låven igjen, og kommer til å klare seg helt fint.

Read Full Post »

kalver

Iple til venstre, Ibsen til høyre 🙂

Read Full Post »

Fin og Fjong

Vi har hatt sauer noen år nå, og alle har hatt navn. Noen ganger er det gjester som får lov til å sette navn, og ofte gir vi navn som “hører sammen med” morens navn. Vi har for eksempel en hel Fantomet-linje, med stammor Sala og avkommene Heloise, Kit, Bengal og Eden. Snø har datteren Fnugg, Nusse har datteren Smask. For ikke å snakke om gamle Karamell som hadde datteren Pudding fra 2010, og Panacotta fra 2012. Og så er det jo noen navn som blir borte, men som kan gjenbrukes, og i dag har døtrene til Fus fått navnene Fin og Fjong. Fin og Fjong var av de to første sauene vi kjøpte. Fjong var den første sauen vår som døde, og Fin forsvant på utmarksbeite et år, etter å bare ha gitt oss værlam, så det ble ikke noe av den linja. Men det var fine sauer som gjerne kan kalles opp!

Read Full Post »

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Det ska gro seg stort og kraftig
slik at vi kan graset slå

Du ska itte trø på jordet
der ska graset spire snart
sådd i fjor ligg det og kvile
venter på at alt blir klart

Det ligg eng her nå og venter
spirer fort når telen går
Itte trø i bondens åker
tenk deg om nå, før du trår.

 

Read Full Post »

I natt kom det to tvillingsett. Det var gamle Werna og datteren hennes fra 2010, Fus, som lammet samtidig. Da jeg kom ned på låven ved halvtre-tiden hadde en av dem fått et søyelam, og begge hevdet at det var sitt og var i gang med å slikke. Jeg avgjorde diskusjonen etter beste salomonske evne, og fikk puttet Fus og datteren inn i en binge. Werna var ikke glad og løp hysterisk rundt og lette etter dem.Men fem minutter senere var hun opptatt med egne pressveer, og alt var glemt da hun bare noen minutter senere kunne slikke sin egen sønn i sin egen binge. Så fikk både Fus og Werna et lam til, søyelam på begge to.

Og dermed er endelig Werrnas forbannelse brutt! Hun har nemlig bare fått ett og ett lam fram til nå. Og det har vært store, fine døtre som vi har beholdt (selv om det kanskje ikke er så lurt, siden fruktbarhet følger søya). Og datteren Fus har fått ett og ett lam, og førstegangsfødende Hopsie fikk ett lam forrige natten. Men nå fikk altså både Werna og Fus to hver, og for noen små skjønnheter!

Og så må jeg fortelle om noen øyeblikks panikk i går, da kalven Ibsen plutselig var forsvunnet. Kuene sier ganske raskt fra når noe ikke er helt som det skal, og vi hørte på lang avstand at Vrikke ikke var happy. Kuene går i to avdelinger nå, en med de to som har kalvet og de tre kvigene, og en med oksen, kastratene og de som ikke har kalvet ennå. Men Ibsen var ikke å se noe sted! Passe desperat løp jeg rundt og lette mens Kristin og ungene ventet spent, men jeg fant ham overhode ikke. Men så så jeg at kua Anna lå innerst i rundbue hallen, så jeg kikket inn bak henne, og der lå han og snorket i halmen, god og varm og godt passet på av halvsøsteren sin. Han syntes ikke det var stas å bli vekket midt i en lur for så å bli båret/buksert opp igjen til mor, men Vrikke ble i hvert fall glad. Antagelig har han gått gjennom forhekken, og hatt et ganske spennende eventyr før han sluknet.

Read Full Post »

Fire lam og en dexterkalv

Det var  gårsdagens resultat. Her kommer et par bilder fra kalvingen. Ikke helt enkle lysforhold for en stakkars iphone, men sånn er det. Det ble en flott okse som skal hete Ibsen 🙂

kalv1kalv3

 

 

 

 

 

 

kalv4

Read Full Post »

Nå har vi fått to lam, og det er deilige lyder av nytt liv på låven igjen. Det svinger fort, for bare en uke siden var det en helt annen lyd der nede. Ludo så ut som hun skulle bli førstemann ut med å lamme i år, og til å begynne med så alt normalt ut. Men vi fikk etter hvert en dårlig følelse, en snikende, ubehagelig mistanke om at ikke alt var i orden. Vi kan ikke helt sette fingeren på hva det var, men vi valgte å gå inn og kjenne etter. Ingenting var som det skulle, bekkenet var ikke åpnet, og det vi kjente på vei ut kjentes ut som haser.

Hilde hadde små nok hender til å lirke seg inn gjennom bekkenet, og fikk etter hvert vippet frem bakbeina og trukket ut lammet. Det kjentes rart ut. Slapt og dødt. Og bittelite. Da vi fikk det ut skjønte vi at dette ikke var en lamming, men en sen kasting (abort). Det var et lam til der inne, og også dette lå helt feil, men vi fikk det ut. Det var ikke så håpløst som det første, så vi forsøkte å få liv i det, men det var ikke mulig. Ludo slikket og stelte en stund, og vi lot henne gjøre det. Hun lette og gråt etter lammene sine i to dager, og det er så nitrist når man ikke kan gjøre noe for dem. Vi krysset fingrene for en trillinglamming det første døgnet, da kunne hun fått en derfra, men det var litt mye å håpe på. Det eneste vi kan gjøre er å la henne spise seg stor og rund og frisk på beite i sommer, og så håpe at hun neste år får to fine, levende lam. Stakkars Ludo.

Read Full Post »

Older Posts »