Feeds:
Posts
Comments

Archive for the ‘Dyreliv’ Category

Lykken var stor da sjåføren ringte og sa han var hos oss om en halv time. Lykke fordi det har vært mangel på smågris så vi ikke fikk grisene for et par uker siden når de var bestilt. De har ikke kunnet love oss når vi skulle få dem, men med en så kald og sen vår var det kanskje like greit at det drøyde litt?

Men lykken var blandetgodt med et skyhøyt stressnivå, rett og slett fordi ingenting var klart! Vi hadde forventet å få litt lenger varsel, og vi har ikke prioritert  å gjøre klart til grisene når vi ikke visste når de skulle komme. Og nå fikk vi altså en halvtime! Sperre av halve huset, halm i huset, hente mat, fikse fôrautomat, sette opp gjerde, fylle vanndunk, finne vannkar…. Med god hjelp fra gode naboer rakk vi det. Nesten!

I år som i fjor var det en gris som klarte å stikke av når de gikk av bilen, men vi fikk den greit inn igjen.

De første dagene skal de bare få tilgang til en liten innhegning foran huset, så de blir kjent med omgivelsene og lærer det som er verdt å vite om strømgjerdet. Om noen få dager skal de få tilgang til et stort jorde, vi må bare få gjerdet det inn først…

Det er 20 griser som nå koser seg ute, litt solbrente og veldig fornøyde, og vi teller på knappene om vi har råd til å investere i 20 til. Det er god økonomi, men det er penger vi må legge ut og penger vi må skaffe … Skal, skal ikke… Skal!

gris

Advertisements

Read Full Post »

Nå er det bare noen dager til det braker løs med lamming! Vi er som vanlig veldig spente, og gleder oss. Jeg går og kikker på Dikdik, Daisie og Werna… vil tippe at de kommer i gang ganske raskt, men da jeg tippet på førstemann i fjor tok jeg helt feil, så vi får se. Lammebingene står nå i hvert fall klare, og snart har vi mammabæing i fjøset igjen.

bilde

Read Full Post »

bilde

Årets første kalv har kommet! Det var Vera som var førstemann ut i år som tidligere år. Tidligere har hun lurt oss og det har gått et par uker fra vi trodde kalvingen var rett rundt hjørnet og til kalven faktisk kom. Så i år har vi tatt det litt med ro, og selv om vi har sett tegn på at det nærmer seg så har vi tenkt: “neida, det pleier å ta lang tid, så kommer ikke før om et par uker”. Men der tok vi feil! Plutselig oppdaget vi to klauver på vei ut. Og det var egentlig litt tilfeldig at vi fikk det med oss, siden vi ikke har begynt å gå hyppige vakter enda.

Alt gikk veldig fort og greit, og det står bra til med ku og kalv. Spenningen er alltid stor hvorvidt det er en kvige- eller oksekalv. Aller helst ønsker vi oss kviger fordi vi jobber med å utvide besetningen. Gleden var stor når vi så at det var en kvige! Hurra! Nok en kvigekalv etter skrullete Vera som vi er så glad i. Du kan lese litt om Vera i dette tidligere innlegget HER

I år skal alle kalvene hete noe på I, så da har det blitt bestemt (i samråd med kidsa) at årets første kalv skal hete Iple.

Kvaliteten på bildet er ikke akkurat det beste, men det begynte å bli mørkt og vi måtte bare ta et bilde for å dokumentere begivenheten. Fine bilder kommer!

Read Full Post »

kylling2Det er kanskje ikke den tiden på året som er mest gunstig for kyllinger, men de to klukkhønene var så iherdige at vi ga opp. I dag tittet de første kyllingene fram! Det var i hvert fall 3 av dem, men fortsatt mange uklekte egg. Det er lunt og godt i hønsehuset, men planen er å spore opp det gamle kaninburet og flytte mødre og barn inn i boden for en periode når det blir kaldt igjen.

Pauline og Syver var storfornøyde med de nye småtrollene!

kylling1

Read Full Post »

To mammaer

klukkTo av chabo-hønene våre har gått sammen om å ligge klukk. Det ser ut som om de har et slags samarbeidsprosjekt på gang, de deler eggene og bytter plass litt innimellom. Det er lunt og godt i hønsehuset, så selv om det er januar så lar vi dem få lov til å klekke ut kyllinger. Og kyllingene kommer nok til å vokse opp med to mammaer, helt suverent spør du oss!

Read Full Post »

Den tristeste dagen

IMG_2955I dag har slaktebilen vært her.

Oksen har dratt, det gir bare et lite ekko av melankoli, han er ikke den hyggeligste stuten i verden, men litt ettertanke gir det jo. Sånn makt vi har over dem, forvalter vi den godt?

Det tristeste er Gamla. Gode gamle Gamla. Den aller fineste søya vår, sjef for flokken siden vi fikk henne. Da hun kom telte flokken 12 dyr. Nå er det 80, og ingen har noen gang betvilt Gamlas suverenitet; når hun bestemmer at de skal gå, så går de, når hun ikke vil gå, så vil ingen gå. En sommer skadet hun en klauv og tilbragte et par-tre uker på veterinørhøgskolen. Da hun kom tilbake  hilste hun på venninne sine, kikket seg litt rundt, og så bestemte hun at alle skulle over til den andre siden av beitet. Ingen mukket.

Gamla er en klok sau, hun er sånn som ser på deg og får deg til å lure på hva hun egentlig tenker om deg.  Hun ser deg inn i øynene, og er der. Noen ganger er jeg helt sikker på at jeg har sett henne riste litt oppgitt på hodet over våre valg når hun tro vi ikke ser det.

I år fikk vi to fantastiske søyelam fra henne, de heter Glimmerdal og Glittertind, og vi har fine barn og barnebarn fra tidliger år også. Alle er like store og flotte som Gamla, og vi er spent på om en av dem kommer til å overta  plassen etter henne.

Grunnen til at Gamla må reise fra oss i dag er at juret hennes er ødelagt. Hun har nok hatt en jurbetennelse på beite i sommer, og dermed kan hun ikke få flere lam. Om hun fikk det ville det helt garantert føre til komplikasjoner og smerter. Vi vurderte å la henne gå som “pensjonist” et år, men så er det sånn at søsteren hennes også har vært syk og har en billett på samme bil i dag. De har vært sammen hele livet, så da passer det at de tar denne turen sammen og. Det er flere andre gode venner med på bilen også. Kalvelise, Suri, Skare, Mia, og Trettien. Jeg snufser og gråter litt for alle sammen. Men det tristeste er Gamla.

Read Full Post »

I år begynte vinteren i november, og den biter seg nok fast litt til. Vi har satt opp en foringsstasjon for rådyrene for å gjøre vinteren litt lettere, og den setter de pris på. Det er ganske mange dyr innom, men de siste dagene er det særlig dette følge som tilbringer en del tid der. Foringen er til gjensidig glede; rådyrene får mat, og vi får jevnlig besøk av disse vakre naboene!

Read Full Post »

Older Posts »