Feeds:
Posts
Comments

Archive for the ‘Gården’ Category

Kjøtt, smak og tidsreiser

Det er alltid spennende å sende kjøtt ut i verden, enten det er lam, gris eller kalv og okse.  Vi tror jo på at det vi gjør også gir resultater på smak, ikke bare på samvittigheten, men det er allikevel veldig spennende å høre tilbakemeldinger. Holder det mål? Smaker det bedre enn annet kjøtt? Funker driften vår?

En ting vi følger nøye med på er de nøytrale klassifiseringene som blir gjort på slakteriet, og der scorer grisene våre veldig bra. Men i tillegg har vi fått en del tilbakemeldinger nå de siste dagene som er med på å styrke selvtilliten til fru og fru bonde. En av de beste tilbakemeldingene fikk vi her om dagen, av et ektepar som gikk tur over tunet. De hadde kjøpt gris på Rema 1000 på Sofiemyr, og var begeistret. “Det var som å reise 50 år tilbake i tid,” sa de, “tilbake til da det smakte skikkelig kjøtt av grisen, sånn har vi ikke smakt på flere tiår.”

God appetitt!

Read Full Post »

Full fart!

Det går i hundre her om dagen, med slakting, klipping, levering, innvintring, reparasjoner og nye planer. Kuene er sure og rauter i kor fordi de mener at sommeren er over, og at livet på beitet har mest sjarm når det er litt friskere gress. Sauene har demonstrert misnøye ved å bryte seg ut for å nå gresset som beviselig er litt grønnere på den andre siden, men fra og med i kveld bor de på traktorgarasjen og begynner å bli vinterklare. Grisene blir stadig færre, foreløpig har vi levert mest til butikker og restauranter, og snart kommer tiden for alle som skal bli juleribber hos venner, naboer og ny kunder som dukker opp litt herfra og derfra. Og vi har fortsatt gris igjen om noen flere vil bestille!

Av nye planer så er det jo mangalitsa som troner øverst, og de to første kommer til gården rundt 20. oktober. Her er et bilde av nurkene i en alder av fire uker 🙂

3

Read Full Post »

..har det veldig bra om dagen. De går rundt på diverse beiter og spiser seg store og fete. Det blir en del fokus på grisene her på bloggen, men om sommeren er det jo ikke så mye action med de andre damene. Det har vært en fin sommer med lite problemer, rett og slett ikke så mye å skrive om. Det samme gjelder dexter-kyrne våre. De går og koser seg på beite inne på Rødkilen, og alt er bare fryd og gammen. De eneste som gir litt hodepine er værene. Gir hverandre hodepine, altså. De er utrolig kranglete, og barker sammen så det smeller i pannebrasken til stadighet. Men minutter etterpå beiter de side om side, og ligger tett inntil hverandre for en middagshvil. Underlige greier.

sommersau

Read Full Post »

Ferdig!

Da var lammingen over! Daphne var sistemann, hun fikk et nydelig værlam forrige natten. Nå venter vi på våren og grønne enger så vi kan slippe dyra. Haugen med rundballer minker faretruende, de må ut på beite i neste uke, da er matlageret tomt. Vi har stort sett pleid å få de fleste dyra ut på beite til 17. mai, men våren er definitivt litt forsinket i år.

En annen ting vi er ferdig med er gjerdet til grisene, så nå har vi virkelig utegriser. De graver i jorda og koser seg. Griser er virkelig de beste markberederne som finnes. Nesa er spesiallaget for å pløye seg ned i jorda, snu den og finne saftige røtter fra alt som er av ugress og andre vekster. Det er skikkelig moro å se hvor effektive de er, og ikke minst hvor tilfredse de er når de har plass til å utfolde seg.

Gris i solnedgang

Gris i solnedgang

Read Full Post »

Lykken var stor da sjåføren ringte og sa han var hos oss om en halv time. Lykke fordi det har vært mangel på smågris så vi ikke fikk grisene for et par uker siden når de var bestilt. De har ikke kunnet love oss når vi skulle få dem, men med en så kald og sen vår var det kanskje like greit at det drøyde litt?

Men lykken var blandetgodt med et skyhøyt stressnivå, rett og slett fordi ingenting var klart! Vi hadde forventet å få litt lenger varsel, og vi har ikke prioritert  å gjøre klart til grisene når vi ikke visste når de skulle komme. Og nå fikk vi altså en halvtime! Sperre av halve huset, halm i huset, hente mat, fikse fôrautomat, sette opp gjerde, fylle vanndunk, finne vannkar…. Med god hjelp fra gode naboer rakk vi det. Nesten!

I år som i fjor var det en gris som klarte å stikke av når de gikk av bilen, men vi fikk den greit inn igjen.

De første dagene skal de bare få tilgang til en liten innhegning foran huset, så de blir kjent med omgivelsene og lærer det som er verdt å vite om strømgjerdet. Om noen få dager skal de få tilgang til et stort jorde, vi må bare få gjerdet det inn først…

Det er 20 griser som nå koser seg ute, litt solbrente og veldig fornøyde, og vi teller på knappene om vi har råd til å investere i 20 til. Det er god økonomi, men det er penger vi må legge ut og penger vi må skaffe … Skal, skal ikke… Skal!

gris

Read Full Post »

Mens vi venter på lamming er det mye å henge fingrene i på gården.  I dag fikk alle påsett (ett år gamle sauer som ikke skal ha lam i år) pedikyr, samt frisering av ulla rundt stumpen, der hvor det trengtes.  Og vi fikk kjørt bort mesteparten av den hvite rundballeplasten, det er en god sjau å få unna. Hønsehuset trenger egentlig en vårrengjøring, jeg går og ser på støvet som henger ned fra taket, men kommer ikke helt i gang med det. Gjerder skal opp, og noen fra i fjor må tas ned, og det er jo slett ikke lenge til grisene kommer, kanskje bare ti dager!

Kyllingene som ble klekket i februar er blitt store, det ser ut som det er tre høner og en hane, det er fint. I tillegg kom det fire nye små nøster i påsken. Men disse chabohønene er ikke til å tulle med. De forsvarer kyllingene med nebb og klør, bokstavelig talt, så vi må vel sette i gang en liten godsnakkingskampanje med mye mais framover, ellers ender vi opp med en hel flokk pitbullhøner!

Vi har bestilt rugeegg av vaktler som er på vei i posten nå, det blir spennende! Og så er det jo kalven Iple som skal ha litt oppmerksomhet, en liten sort skjønnhet som det er usedvanlig vrient å få tatt gode bilder av. Søyene ligger rundt i halmen og sukker og stønner over tingenes tilstand, og jeg foreslår stadig høflig at kanskje de fikk det bedre hvis disse lammene nå kunne komme ut. Vi får se til natten.

Read Full Post »

Lykke!

Det er hogst i skogen nå og skogsmaskinmannen jobber på harde livet med å få kjørt ut tømmeret før telen går. Dette innebærer at skogsturer har fått en helt annen betydning for maskingale små barn. Det er lykke å kunne vokse opp på en gård!
IMG_3214

Read Full Post »

Jordmortjeneste

blogg1Disse to klukkhønene våre har virkelig satt i sving en del saker om dagen. På torsdag i forrige uke hadde de tatt med seg seks utklekkede kyllinger bort til vann og mat. De eggene som ikke var klekket lå igjen. Sånn er det, på et tidspunkt må de ta seg av levende unger, ikke gå for “full pott”. Men det som var litt ergelig for eggsamleren var at de var sparket litt utover, og blandet med nye egg. Derfor tok jeg med alle eggene inn for å lyse dem og se hvilke som var befruktet.

Eggene var allerede kalde, så vi kunne ikke kjenne noe forskjell på dem. Som tenkt så gjort, vi lyste på dem med en lommelykt og så at en del av dem var fulle. I det jeg skulle kaste dem så jeg at det var et lite hull med et nebb i det ene, og da syntes vi jo at det var litt trist.  Men mens jeg sto med egget i hånden begynte det lille nebbet å gape!

Full fart på operasjon oppvarming! Vi smelte på stekeovnen på 50 grader, og Kristin holdet egget i hendene mens hun hang inn i ovnen. Det ble mer og mer beveglese, og vi bestemte oss for å hjelpe til med å få av skallet. Som sagt så gjort, og en iskald og våt liten kylling dukket opp. Samtidig oppdaget vi et egg til med et bittelite hull og nebb, men dette egget var enda kaldere. Hilde sto og gned litt på det, og vips begynte det nebbet å gape også. Snart lå to små kyllinger på en varmeflaske foran radiatoren, og det ble mer og mer liv i dem.blogg2

Vi bestemte oss for at de burde få en mor, og gikk ut og hentet den ene høna, ei sort ei. Det virket som om den andre, ei spraglete høne, var hovedmor for de allerede klekkede kyllingene, og at den sorte bare hadde blitt forvirret og gått fra egne egg da hun gikk med dem til matfatet. Det var ganske heftige protester på denne kidnappingen, men det funket! Den sorte høna oppførte seg ganske raskt eksemplarisk og passet på kyllingene. Etter en stund så vi at det nok var en kylling som den spraglete i hønsehuset ikke ville vedkjenne seg, og den flyttet også inn i esken til den sorte. Stor gjensynsglede!

Hele operasjonen tok ca 45 minutter, og det så ut til å gå veldig bra. Dessverre døde den kaldeste kyllingen i løpet av natten, men kylling nummer en er sprek og rask og koser seg med mor og søster. Snipp, snapp, snute.blogg3

Read Full Post »

Kulde

Foringsdag er alltid hyggelig, det sier jeg hver uke. Men denne uka dro jeg litt på det, for gradestokken viste 17 kalde. Og alt er litt vanskeligere i kulda. For det første er det vrient å starte traktoren. Selv om den står med motorvarmer er den en pyse i kaldt vær, og det må startkabler til. I tillegg må den stå å gå seg varm før den orker å løfte på frontlesseren. Sauene er ikke overdrevent begeistret for å måtte gå ut på baksiden av låven mens jeg kjører fram rundballer, og det krever litt ekstra innsats fra min side. Forhekkene hadde heldigvis ikke frosset fast i bakken denne gangen, så hurra for det.

Det store spørsmålet er rundballene. Nå har jeg fått litt feeling med hvor tørre/våte de er ut i fra hvordan de kjennes når jeg løfter dem med rundballeklypa, men det er alltid en risiko for at det som er innenfor plasten er en solid isplate som sauene ikke kommer seg gjennom. Heldigvis var det bare en som var for våt, og dermed for frossen, men den var ikke verre enn at kuene fikk en ekstra porsjon.

Og når kuer og sauer gumler fornøyd, og låven er full av nystrødd halm, da er foringsdag ganske hyggelig, selv i 17 minus.

Det eneste som var litt vemmelig var at traktoren hadde lagt inn en liten ekstra overraskelse for meg før jeg kunne gå i gang…

dekk

Read Full Post »

Den tristeste dagen

IMG_2955I dag har slaktebilen vært her.

Oksen har dratt, det gir bare et lite ekko av melankoli, han er ikke den hyggeligste stuten i verden, men litt ettertanke gir det jo. Sånn makt vi har over dem, forvalter vi den godt?

Det tristeste er Gamla. Gode gamle Gamla. Den aller fineste søya vår, sjef for flokken siden vi fikk henne. Da hun kom telte flokken 12 dyr. Nå er det 80, og ingen har noen gang betvilt Gamlas suverenitet; når hun bestemmer at de skal gå, så går de, når hun ikke vil gå, så vil ingen gå. En sommer skadet hun en klauv og tilbragte et par-tre uker på veterinørhøgskolen. Da hun kom tilbake  hilste hun på venninne sine, kikket seg litt rundt, og så bestemte hun at alle skulle over til den andre siden av beitet. Ingen mukket.

Gamla er en klok sau, hun er sånn som ser på deg og får deg til å lure på hva hun egentlig tenker om deg.  Hun ser deg inn i øynene, og er der. Noen ganger er jeg helt sikker på at jeg har sett henne riste litt oppgitt på hodet over våre valg når hun tro vi ikke ser det.

I år fikk vi to fantastiske søyelam fra henne, de heter Glimmerdal og Glittertind, og vi har fine barn og barnebarn fra tidliger år også. Alle er like store og flotte som Gamla, og vi er spent på om en av dem kommer til å overta  plassen etter henne.

Grunnen til at Gamla må reise fra oss i dag er at juret hennes er ødelagt. Hun har nok hatt en jurbetennelse på beite i sommer, og dermed kan hun ikke få flere lam. Om hun fikk det ville det helt garantert føre til komplikasjoner og smerter. Vi vurderte å la henne gå som “pensjonist” et år, men så er det sånn at søsteren hennes også har vært syk og har en billett på samme bil i dag. De har vært sammen hele livet, så da passer det at de tar denne turen sammen og. Det er flere andre gode venner med på bilen også. Kalvelise, Suri, Skare, Mia, og Trettien. Jeg snufser og gråter litt for alle sammen. Men det tristeste er Gamla.

Read Full Post »

Older Posts »