Feeds:
Posts
Comments

Archive for the ‘Gris’ Category

Pia Purke, itte’no knussel

Nå har vi fått en liten flokk med Mangalitsa her på gården. Først kjøpte vi to kastrerte gutter fra Tydal, og så tre småtroll fra Trøgstad. Men så var plutselig moren til de to første til salgs, så da var det bare å sette seg i bilen og kjøre nordover. En avlspurke klar for paring måtte vi jo bare få til gards!

Vi var litt spente på hvordan Pia, som hun heter, og ungene ville reagere på hverandre etter drøye to uker borte, og vi var veldig spente på hvordan hun ville oppføre seg overfor de andre tre. Men det gikk over all forventing. Gjensynet mellom Pia og gutta var rørende, begge parter var vilt begeistret, og det var bare godlyder å høre. De tre små syntes det var veldig spennende med Pia, og den modigste snek seg til en sup av juret hennes sammen med de to store. Og i løpet av natta har hun tydeligvis adoptert hele gjengen, og melkeproduksjonen er i gang igjen, så nå dier alle fem.

Pia virker storfornøyd med den nye familien sin, og med sånne moregenskaper er vi enda mer sikre på at Mangalitsa er noe vi vil ha her på gården!

Read Full Post »

Kjøtt, smak og tidsreiser

Det er alltid spennende å sende kjøtt ut i verden, enten det er lam, gris eller kalv og okse.  Vi tror jo på at det vi gjør også gir resultater på smak, ikke bare på samvittigheten, men det er allikevel veldig spennende å høre tilbakemeldinger. Holder det mål? Smaker det bedre enn annet kjøtt? Funker driften vår?

En ting vi følger nøye med på er de nøytrale klassifiseringene som blir gjort på slakteriet, og der scorer grisene våre veldig bra. Men i tillegg har vi fått en del tilbakemeldinger nå de siste dagene som er med på å styrke selvtilliten til fru og fru bonde. En av de beste tilbakemeldingene fikk vi her om dagen, av et ektepar som gikk tur over tunet. De hadde kjøpt gris på Rema 1000 på Sofiemyr, og var begeistret. “Det var som å reise 50 år tilbake i tid,” sa de, “tilbake til da det smakte skikkelig kjøtt av grisen, sånn har vi ikke smakt på flere tiår.”

God appetitt!

Read Full Post »

Mangalitsa

gris1Vi har bestilt livdyr av griserasen Mangalitsa, eller Ungarsk ullsvin, og vi gleder oss sinnsykt til å få dem til våren. Det er en rase som ser ut til å oppfylle alle ønsker vi har for de dyra vi har; de er godt egnet for å leve utendørs, de nyttiggjør seg beiter, de er sosiale og hyggelig, og de smaker visstnok sinnsykt godt! Bildene er av grisene til Jon Inge og Lene, som vi skal samarbeide med!

Les mer om kjøttet hos The Daily Meal, de sier blant annet at: “After having been popularly enjoyed in Hungary for years, the fatty meat of this special pig is now arriving in the U.S., and for many pork enthusiasts it’s a must-try.

The Mangalitsa’s meat is described as being closer to beef than pork, owing to its marbled texture and 50 percent fat content.”

gris2

Ta gjerne kontakt om du har ullgris, vi jobber med å kartlegge alle avlsstammene i Norge!

Read Full Post »

Ferdig!

Da var lammingen over! Daphne var sistemann, hun fikk et nydelig værlam forrige natten. Nå venter vi på våren og grønne enger så vi kan slippe dyra. Haugen med rundballer minker faretruende, de må ut på beite i neste uke, da er matlageret tomt. Vi har stort sett pleid å få de fleste dyra ut på beite til 17. mai, men våren er definitivt litt forsinket i år.

En annen ting vi er ferdig med er gjerdet til grisene, så nå har vi virkelig utegriser. De graver i jorda og koser seg. Griser er virkelig de beste markberederne som finnes. Nesa er spesiallaget for å pløye seg ned i jorda, snu den og finne saftige røtter fra alt som er av ugress og andre vekster. Det er skikkelig moro å se hvor effektive de er, og ikke minst hvor tilfredse de er når de har plass til å utfolde seg.

Gris i solnedgang

Gris i solnedgang

Read Full Post »

Lykken var stor da sjåføren ringte og sa han var hos oss om en halv time. Lykke fordi det har vært mangel på smågris så vi ikke fikk grisene for et par uker siden når de var bestilt. De har ikke kunnet love oss når vi skulle få dem, men med en så kald og sen vår var det kanskje like greit at det drøyde litt?

Men lykken var blandetgodt med et skyhøyt stressnivå, rett og slett fordi ingenting var klart! Vi hadde forventet å få litt lenger varsel, og vi har ikke prioritert  å gjøre klart til grisene når vi ikke visste når de skulle komme. Og nå fikk vi altså en halvtime! Sperre av halve huset, halm i huset, hente mat, fikse fôrautomat, sette opp gjerde, fylle vanndunk, finne vannkar…. Med god hjelp fra gode naboer rakk vi det. Nesten!

I år som i fjor var det en gris som klarte å stikke av når de gikk av bilen, men vi fikk den greit inn igjen.

De første dagene skal de bare få tilgang til en liten innhegning foran huset, så de blir kjent med omgivelsene og lærer det som er verdt å vite om strømgjerdet. Om noen få dager skal de få tilgang til et stort jorde, vi må bare få gjerdet det inn først…

Det er 20 griser som nå koser seg ute, litt solbrente og veldig fornøyde, og vi teller på knappene om vi har råd til å investere i 20 til. Det er god økonomi, men det er penger vi må legge ut og penger vi må skaffe … Skal, skal ikke… Skal!

gris

Read Full Post »

Svin på skogen

I år hadde vi ni griser på et jordet, og det var en udelt positiv erfaring! Morsomme, lykkelige og aktive er nok sånn vi vil beskrive juleribbe-gjengen mens de levde. Fantastisk velsmakende er tilbakemedlingene vi har fått i ettertid. Saftig og marmorert kjøtt som innfridde alle forhåpningen vi hadde til driftsformen.

svin

Epler til lunsj!

Så her blir det mer gris! Vi har planer om å la et par flokker med griser rydde opp noen hogstfelt, og dermed også bidra til landskapspleie og restaurering av gammelt kulturlandskap. Det er imponerende å se grisen bruke nesegrevet til å grave opp og vende jorda!

Vi håper å få på plass første grisegjeng i april, og vi har tenkt til å la dem få god tid til å vokse seg store og delikate. Og mens de gjør det så skal vi nyte det selskapet og den livsgleden en glad gris utstråler.

Read Full Post »