Feeds:
Posts
Comments

Archive for the ‘Sauene’ Category

Kjiping

I dag har jeg gjort noe som jeg nesten synes er verre enn å sende dyr på slakt: Skilt søyer og lam. Så nå står alle mammaene nede på nordjordet og roper, og alle slaktelam må sove uten mammaen sin på jordet bak huset vårt. Sukk.

Advertisements

Read Full Post »

..har det veldig bra om dagen. De går rundt på diverse beiter og spiser seg store og fete. Det blir en del fokus på grisene her på bloggen, men om sommeren er det jo ikke så mye action med de andre damene. Det har vært en fin sommer med lite problemer, rett og slett ikke så mye å skrive om. Det samme gjelder dexter-kyrne våre. De går og koser seg på beite inne på Rødkilen, og alt er bare fryd og gammen. De eneste som gir litt hodepine er værene. Gir hverandre hodepine, altså. De er utrolig kranglete, og barker sammen så det smeller i pannebrasken til stadighet. Men minutter etterpå beiter de side om side, og ligger tett inntil hverandre for en middagshvil. Underlige greier.

sommersau

Read Full Post »

Ferdig!

Da var lammingen over! Daphne var sistemann, hun fikk et nydelig værlam forrige natten. Nå venter vi på våren og grønne enger så vi kan slippe dyra. Haugen med rundballer minker faretruende, de må ut på beite i neste uke, da er matlageret tomt. Vi har stort sett pleid å få de fleste dyra ut på beite til 17. mai, men våren er definitivt litt forsinket i år.

En annen ting vi er ferdig med er gjerdet til grisene, så nå har vi virkelig utegriser. De graver i jorda og koser seg. Griser er virkelig de beste markberederne som finnes. Nesa er spesiallaget for å pløye seg ned i jorda, snu den og finne saftige røtter fra alt som er av ugress og andre vekster. Det er skikkelig moro å se hvor effektive de er, og ikke minst hvor tilfredse de er når de har plass til å utfolde seg.

Gris i solnedgang

Gris i solnedgang

Read Full Post »

Snart i mål!

Lammingen har gått unna på rekordtid i år! I skrivende stund er det bare fem igjen som skal lamme, det er Sala, Lillekaramell, Daphne, Kari, og en til som jeg ikke husker i farten. Det er alltid litt blandede følelser når lammingen går mot slutten. Vi gleder oss til å kunne sove hele netter og ikke være standby hele dagen, men samtidig er det litt vemodig. Et helt år til neste gang det kommer mirakler på løpende bånd.

Og mens jeg sitter her og blogger tikket det inn en sms fra låven. Sala har fått en, nummer to er på vei 🙂 Må løpe!

Read Full Post »

Full fart i fjøset

Og endelig var rushet i gang! Den perioden hvor det plupper ut lam på alle kanter og det skal veies og øremerkes og følges med i alle fødebingene. Moro! I går var tre søyer så vennlige å lamme midt på dagen, i beste barnehagetid, så jeg hadde god tid til å være der. Samtidig fikk jeg fulgt med på et trillingsett som kom kvelden før, og som vi var litt bekymret for om fikk nok melk. Jeg lånte litt råmelk fra alle de tre som fødte, dermed er vi sikre på at alle hadde fått seg en liten sup av den viktige startpakken. Men minstemann fikk definitivt ikke noe av mor, og jeg bestemte meg for å gjøre adopsjonsforsøk med Trulte, som var i gang med å lamme. Det gikk fint, helt til jeg skjønte at min gjetning om at hun bare skulle ha en var feil, og lam nummer to pluppet ut. Dermed ble han altså kopplam allikevel.

Men de dråpene med varm melk kom nok litt sent og var litt lite, for jeg ble plutselig klar over at han slett ikke lå og sov i halmen, han var nedkjølt og ferd med å bukke under. Full fart på redningsaksjon, først litt mer varm, nystjålet råmelk, innpakking i ulljakken min, og så oppvarming i pappeske inne på badegulvet hjemme. Innen Syver og Pauline kom hjem fra barnehagen var han på beina og drakk pontus av flaske, og de syntes det var stor stas med et lam på badet. Etter hvert flyttet han ut i låven igjen, og kommer til å klare seg helt fint.

Read Full Post »

Fin og Fjong

Vi har hatt sauer noen år nå, og alle har hatt navn. Noen ganger er det gjester som får lov til å sette navn, og ofte gir vi navn som “hører sammen med” morens navn. Vi har for eksempel en hel Fantomet-linje, med stammor Sala og avkommene Heloise, Kit, Bengal og Eden. Snø har datteren Fnugg, Nusse har datteren Smask. For ikke å snakke om gamle Karamell som hadde datteren Pudding fra 2010, og Panacotta fra 2012. Og så er det jo noen navn som blir borte, men som kan gjenbrukes, og i dag har døtrene til Fus fått navnene Fin og Fjong. Fin og Fjong var av de to første sauene vi kjøpte. Fjong var den første sauen vår som døde, og Fin forsvant på utmarksbeite et år, etter å bare ha gitt oss værlam, så det ble ikke noe av den linja. Men det var fine sauer som gjerne kan kalles opp!

Read Full Post »

I natt kom det to tvillingsett. Det var gamle Werna og datteren hennes fra 2010, Fus, som lammet samtidig. Da jeg kom ned på låven ved halvtre-tiden hadde en av dem fått et søyelam, og begge hevdet at det var sitt og var i gang med å slikke. Jeg avgjorde diskusjonen etter beste salomonske evne, og fikk puttet Fus og datteren inn i en binge. Werna var ikke glad og løp hysterisk rundt og lette etter dem.Men fem minutter senere var hun opptatt med egne pressveer, og alt var glemt da hun bare noen minutter senere kunne slikke sin egen sønn i sin egen binge. Så fikk både Fus og Werna et lam til, søyelam på begge to.

Og dermed er endelig Werrnas forbannelse brutt! Hun har nemlig bare fått ett og ett lam fram til nå. Og det har vært store, fine døtre som vi har beholdt (selv om det kanskje ikke er så lurt, siden fruktbarhet følger søya). Og datteren Fus har fått ett og ett lam, og førstegangsfødende Hopsie fikk ett lam forrige natten. Men nå fikk altså både Werna og Fus to hver, og for noen små skjønnheter!

Og så må jeg fortelle om noen øyeblikks panikk i går, da kalven Ibsen plutselig var forsvunnet. Kuene sier ganske raskt fra når noe ikke er helt som det skal, og vi hørte på lang avstand at Vrikke ikke var happy. Kuene går i to avdelinger nå, en med de to som har kalvet og de tre kvigene, og en med oksen, kastratene og de som ikke har kalvet ennå. Men Ibsen var ikke å se noe sted! Passe desperat løp jeg rundt og lette mens Kristin og ungene ventet spent, men jeg fant ham overhode ikke. Men så så jeg at kua Anna lå innerst i rundbue hallen, så jeg kikket inn bak henne, og der lå han og snorket i halmen, god og varm og godt passet på av halvsøsteren sin. Han syntes ikke det var stas å bli vekket midt i en lur for så å bli båret/buksert opp igjen til mor, men Vrikke ble i hvert fall glad. Antagelig har han gått gjennom forhekken, og hatt et ganske spennende eventyr før han sluknet.

Read Full Post »

Older Posts »