Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘laban’

I ettermiddag har slaktebilen vært her og hentet oksekalven og ei ku. Litt rart å sende de første kyrne på slakt, men også helt ok. Oksekalver blir mat, der ligger det økonomiske grunnlaget for å drive med kjøttfe. Å la de gå sammen med søstre, mødre, kusiner og tanter når de blir kjønnsmodne er ikke lurt. Kua var mindre egnet til å leve utendørs enn de andre, for hun var en 50% blandingsku med litt mindre ragg og i tillegg hadde hun ikke helt ønskelig gemytt.

Å få dem på bilen var en liten utfordring, men vi satt opp en drivgang og et kve noen dager i forvegen og fikk dem opp der en gang om dagen for å få litt kraftfor og brød. Dermed ble det ikke så mye stress, selv om kua, som har kjørt transportbil før, ikke var noe fornøyd da dyretransporten kom. Men de kom seg fint på bilen så opplegget funket.

Vi er komfortable med avgjørelsen om å sende med kua i denne omgangen. Men likevel gråt vi en skvett da bilen svingte ut av innkjørselen, og de tårene synes vi tross alt hun fortjener.

Advertisements

Read Full Post »

I uke 3 kan vi levere kalvekjøtt, og har fremdeles noe tilgjengelig for bestilling.
Vi selger kvart eller halvt dyr, ferdig oppdelt i stek, biff, grytekjøtt mm, og alternativ oppdeling kan også tilbys om du har noen ønsker.

En kvartpart er omtrent 20 kg, et halvt dyr ca 40 kg, og prisen er kr 125,- pr kg inkl moms.
Synes du det høres ut som mye mat? Kanskje du har noen naboer eller venner som vil være med og dele.

Kalven har gått på usprøyta beiter i sommer, spist førsteklasses gress i rundball i vinter og er ikke foret opp med kraftfôr. Det gir god smak!

Ring Hilde på 99024979, eller send en mail til hilde.aukrust@boklink.no . Førstemann til mølla!

Read Full Post »

Kuene
Kuene våre er raggete og hardføre, og trives godt ute hele året rundt. Egentlig tenkte vi å ha dem på Rødkilen hele året, men har ikke funnet noen løsning på hvordan vi skulle få vannet Bilde0005dem vintern gjennom, så nå har vi bestemt oss for å flytte dem hjem til eplehagen. Der har vi frostsikker vanning til sauene, og med litt tilpasning kan vi få til en ku-løsning ved siden av, hvor de også kan gå under tak når de vil det.

Den store utfordringene er jo å få de hjem hit, men vi har flyttet såpass mye på dem mellom beitene at vi tenker at vi kan få dem til å følge oss, om en går foran med noe godt, og en går bak og driver. I dag gikk vi en prøvetur, og det gikk kjempebra! Så lenge Fru Enogfemti går, kommer de andre etter, og så lenge hun får noe godt så får vi henne til å gå. Det var ordentlig koselig å gå med dem i dag, og nå gleder vi oss til å gå kuene hjem for vinteren!

Read Full Post »

Fredags-kuer

Laban begynner å bli en eventyrlysten liten fyr, og da vi kom hjem fra jobb kunne en hyggelig turgåer fortelle at han sto på utsiden av gjerdet, mens moder’n og de andre sto på innsiden. Vi skulle uansett innover med en ny rundball, og ganske riktig, da vi kom fram sto en litt slukøret kalv der og hadde fått nok av eventyr på egen hånd. Moder’n på innsiden var nok også litt betutte, men det hele løste seg da vi fikk åpnet porten. Simsalabim, alle kyr på et sted! Og etter en god melke-sup fra mor var alt bra igjen.

Den nye rundballen var veldig populær, og det var posen med brødskiver også! Det fine var at vi fikk alle til å stikke hodet inn i fôrhekken for å spise. Vi har en fôrhekk med fangsystem, som kan stilles inn sånn at den låser fast kuene så vi kan få håndtert dem og gitt medisiner o.l. når det er nødvendig. Den er ny for dem, og selv om de ikke låses fast nå, så sier det litt klang og klunk og er litt skummelt. Men når Kristin sto i midten og delte ut brødskiver til de som turte så gikk det ikke så lenge før alle skjønte poenget.

Det er noe utrolig harmonisk over kuer som spiser, lyden av fornøyd gumling og lukten av en nyåpnet rundball, og vi koste oss en god stund med damene. Synes nok at vi begynner å få ganske godt tak på kubonde-biten også!

Read Full Post »

Hvor er kuene?

laban2Flere har etterlyst litt mer oppmerksomhet om kuene her inne, og her kommer en liten oppdatering. 
“Hvor er kuene?” er spørsmål vi har stilt hyppig i det siste, etter at de fikk låne det store beitet til nabo Jon.  Drøyt 200 mål å vandre runt på har blitt flittig brukt, og selv om Fru Enogfemti ofte svarer og kommer når vi roper, så velger hun også en del ganger å la være, og dermed må vi ut og gå for å se om vi finner dem. I blant mistenker jeg dem for å stå gjemt i buskene og le av oss når vi tråkker frem og tilbake og roper!

Men nå er de tilbake på Rødkilen, og på litt mer begrenset plass. Der skal gå i vinter, og vi skal sette opp et lite skjul til dem. Fôrhekken står klar, og vi har begynt å fore med rundballer, noe som er populært. Lille Laban vokser seg til og begynner å bli en kraftig plugg, og alle de tre kvigene, Thea, Bia og Måne, har også lagt seg ut en del og begynner å få raggete vinter-fell.

thea

Read Full Post »