Vi har flyttet til facebook

Gården på Svartskog har av praktiske årsaker flyttet til facebook. Der fortsetter vi å fortelle om livet på gården med bilder, videosnutter og små og store betraktninger. I tillegg vil det komme info om mulighet for bestilling av kjøtt.

Gården på Svartskog

Sees!

Pia Purke, itte’no knussel

Nå har vi fått en liten flokk med Mangalitsa her på gården. Først kjøpte vi to kastrerte gutter fra Tydal, og så tre småtroll fra Trøgstad. Men så var plutselig moren til de to første til salgs, så da var det bare å sette seg i bilen og kjøre nordover. En avlspurke klar for paring måtte vi jo bare få til gards!

Vi var litt spente på hvordan Pia, som hun heter, og ungene ville reagere på hverandre etter drøye to uker borte, og vi var veldig spente på hvordan hun ville oppføre seg overfor de andre tre. Men det gikk over all forventing. Gjensynet mellom Pia og gutta var rørende, begge parter var vilt begeistret, og det var bare godlyder å høre. De tre små syntes det var veldig spennende med Pia, og den modigste snek seg til en sup av juret hennes sammen med de to store. Og i løpet av natta har hun tydeligvis adoptert hele gjengen, og melkeproduksjonen er i gang igjen, så nå dier alle fem.

Pia virker storfornøyd med den nye familien sin, og med sånne moregenskaper er vi enda mer sikre på at Mangalitsa er noe vi vil ha her på gården!

Kjøtt, smak og tidsreiser

Det er alltid spennende å sende kjøtt ut i verden, enten det er lam, gris eller kalv og okse.  Vi tror jo på at det vi gjør også gir resultater på smak, ikke bare på samvittigheten, men det er allikevel veldig spennende å høre tilbakemeldinger. Holder det mål? Smaker det bedre enn annet kjøtt? Funker driften vår?

En ting vi følger nøye med på er de nøytrale klassifiseringene som blir gjort på slakteriet, og der scorer grisene våre veldig bra. Men i tillegg har vi fått en del tilbakemeldinger nå de siste dagene som er med på å styrke selvtilliten til fru og fru bonde. En av de beste tilbakemeldingene fikk vi her om dagen, av et ektepar som gikk tur over tunet. De hadde kjøpt gris på Rema 1000 på Sofiemyr, og var begeistret. “Det var som å reise 50 år tilbake i tid,” sa de, “tilbake til da det smakte skikkelig kjøtt av grisen, sånn har vi ikke smakt på flere tiår.”

God appetitt!

Vade-gris og hade-gris

Det er fortsatt grisen som får mest oppmerksomhet om dagen. Drøvtyggerne må finne seg i å spille andrefiolin litt til. Men snart er det over for i år, avskjeden nærmer seg for flere av griseknoene. Sau og ku er så godt som innvintret, nå skal det bare justeres litt på drenering, fôrløsninger og andre praktiske finurligheter. Men grisene holder koken, de graver og koser seg og bryr seg lite om dårlig vær. Med unntak av en liten stakkars gris som hutret seg gjennom noe feberrier før antibiotikaene slo inn, og en diger rusk med et par dagers prolaps og vond rygg, så går det egentlig som smurt.

I morgen reiser 14 griser, kunder skal kontaktes, henting, levering, skjæring og pakking skal avtales. Det er blandede følelser. Det skal bli godt å minske arbeidsmengden, litt mindre bekymring for hvordan de har det i dette været, unnagjøring av en del bestillinger, og ikke minst penger i kassa. Men det er jo litt rart. De diger kladeisene av noen dyr, som sikkert kunne måkt oss overende om de ville, følger oss tillitsfult og er vennlig nysgjerrige på alt vi foretar oss. På søndag flyttet vi denne hade-flokken over på et nytt beite, to puljer på hestehengeren, og de trasker ombord med litt lett overtalelse i form av loff. I morgen skal de lastes på bil for siste gang, de kommer antagelig til å rusle like godtroene ombord, og jeg skal sørge for at de får med seg litt loff på veien. Det er, som jeg har blogget før, trist. Trist, men ikke grusomt. Stikket i hjertet er der, og det skal det være, ellers får vi gi oss med dette.

De minste grisene har også fått nytt beite i dag, og de blir jo her i hvert fall en drøy måned til. De har hatt beite borte på storjordet, i det området vi kaller ngorongoro, fordi det er et krater som alltid står delvis under vann. Men i sommer har det jo vært så tørt at vi kunne bruke det. Nå er derimot Lake Svartskog på plass igjen, så det var greit å flytte gjerdet til litt tørrere grunn. Men plager det grisene at halve beite står under vann? Det ser definitivt ikke sånn ut – grisene på bildet hadde god mulighet til å gå tørrbeinte rundt, men valget så enkelt ut.

Nøtteforet utegris fra Svartskog på Rema 1000!

Akkurat nå finnes det Svartskoggris i disken på Rema 1000 på Sofiemyr. Ribbe, steker, koteletter og knoker. Moro å se at det går unna, håpet dette kan bli bra salgskanal, til glede for både oss og Rema, men ikke minst for kundene. Tilbakemeldingen på grisekjøttet så langt er fantastiske. 30 – 40% av foret er usaltede peanøtter, og det er vellykket. Det er saftig og smaksrikt, og kjøttet er marmorert på grunn av aktivitet og boltreplass. Skryt, skryt, skryt, løp og kjøp!

Full fart!

Det går i hundre her om dagen, med slakting, klipping, levering, innvintring, reparasjoner og nye planer. Kuene er sure og rauter i kor fordi de mener at sommeren er over, og at livet på beitet har mest sjarm når det er litt friskere gress. Sauene har demonstrert misnøye ved å bryte seg ut for å nå gresset som beviselig er litt grønnere på den andre siden, men fra og med i kveld bor de på traktorgarasjen og begynner å bli vinterklare. Grisene blir stadig færre, foreløpig har vi levert mest til butikker og restauranter, og snart kommer tiden for alle som skal bli juleribber hos venner, naboer og ny kunder som dukker opp litt herfra og derfra. Og vi har fortsatt gris igjen om noen flere vil bestille!

Av nye planer så er det jo mangalitsa som troner øverst, og de to første kommer til gården rundt 20. oktober. Her er et bilde av nurkene i en alder av fire uker 🙂

Mangalitsa

Vi har bestilt livdyr av griserasen Mangalitsa, eller Ungarsk ullsvin, og vi gleder oss sinnsykt til å få dem til våren. Det er en rase som ser ut til å oppfylle alle ønsker vi har for de dyra vi har; de er godt egnet for å leve utendørs, de nyttiggjør seg beiter, de er sosiale og hyggelig, og de smaker visstnok sinnsykt godt! Bildene er av grisene til Jon Inge og Lene, som vi skal samarbeide med!

Les mer om kjøttet hos The Daily Meal, de sier blant annet at: “After having been popularly enjoyed in Hungary for years, the fatty meat of this special pig is now arriving in the U.S., and for many pork enthusiasts it’s a must-try.

The Mangalitsa’s meat is described as being closer to beef than pork, owing to its marbled texture and 50 percent fat content.”

Ta gjerne kontakt om du har ullgris, vi jobber med å kartlegge alle avlsstammene i Norge!

En god start på oktober

I dag har jeg levert en okse, to lam og en gris til Maschmanns matmarked på Skøyen, åtte lam til Gamle Tårnhuset restaurant, og en gris til Villa Sandvigen. I tillegg er to griser på vei til Fru K på Tjuvholmen, hvor de også har en kalv fra Svartskog klar for servering. God apetitt!

Udde

Dexteroksen Udde har forlatt oss etter en travel sommer som oppvarter for alle damene. På slaktebilen sto det noen kuer fra en annen besetning, og det siste jeg så til ham var en høy hale i godt driv oppover lemmen. Damene på bilen var omtrent en halv gang så store, men det spilte ingen rolle, jeg kunne høre machorautingen hans langt nedover alleen.

Siste opptreden skal Udde gjøre i kjøttdisken på Maschmanns matmarked på Skøyen. Der er de lidenskapelig opptatt av gode råvarer, og vi er spente på hva de synes om dexterkjøttet.

Uansett, takk for i sommer Udde, vi håper på mange vakre døtre til våren!

Kjiping

I dag har jeg gjort noe som jeg nesten synes er verre enn å sende dyr på slakt: Skilt søyer og lam. Så nå står alle mammaene nede på nordjordet og roper, og alle slaktelam må sove uten mammaen sin på jordet bak huset vårt. Sukk.