Lykken var stor da sjåføren ringte og sa han var hos oss om en halv time. Lykke fordi det har vært mangel på smågris så vi ikke fikk grisene for et par uker siden når de var bestilt. De har ikke kunnet love oss når vi skulle få dem, men med en så kald og sen vår var det kanskje like greit at det drøyde litt?
Men lykken var blandetgodt med et skyhøyt stressnivå, rett og slett fordi ingenting var klart! Vi hadde forventet å få litt lenger varsel, og vi har ikke prioritert å gjøre klart til grisene når vi ikke visste når de skulle komme. Og nå fikk vi altså en halvtime! Sperre av halve huset, halm i huset, hente mat, fikse fôrautomat, sette opp gjerde, fylle vanndunk, finne vannkar…. Med god hjelp fra gode naboer rakk vi det. Nesten!
I år som i fjor var det en gris som klarte å stikke av når de gikk av bilen, men vi fikk den greit inn igjen.
De første dagene skal de bare få tilgang til en liten innhegning foran huset, så de blir kjent med omgivelsene og lærer det som er verdt å vite om strømgjerdet. Om noen få dager skal de få tilgang til et stort jorde, vi må bare få gjerdet det inn først…
Det er 20 griser som nå koser seg ute, litt solbrente og veldig fornøyde, og vi teller på knappene om vi har råd til å investere i 20 til. Det er god økonomi, men det er penger vi må legge ut og penger vi må skaffe … Skal, skal ikke… Skal!
Svartskog 