Fire lam og en dexterkalv

Det var  gårsdagens resultat. Her kommer et par bilder fra kalvingen. Ikke helt enkle lysforhold for en stakkars iphone, men sånn er det. Det ble en flott okse som skal hete Ibsen 🙂

 

 

 

 

 

 

Read Full Post »

Knerten

Det hender at det dukker opp et lam som av en eller annen grunn er veldig liten. Ganske tidlig i lamminga dukket Knerten opp. Han er enebarn, men likevel veide han bare 1,6kg da han ble født. Men han er sprek som bare det, og vet å finne seg til rette i en verden hvor alle er mye større enn ham. Han har funnet den perfekte soveplass, nemlig på ryggen til mor. Her er det trygt og godt. Han er ikke dum!

Read Full Post »

Mor og datter

I natt da Hilde gikk ned på låven hadde Luna fått et lam. Hun gikk ute sammen med alle de andre sauene, og vi så at Vesla var veldig interessert i lammet. Når noen lammer ute så kan det skje at en annen søye kidnapper lammet. Som regel går det bra, men det skjedde en gang i fjor. Da ble Edith kidnappet av sjefssøya vår, og endte som kopplam. Så vi er litt ekstra obs når vi ser lamminger ute sånn at vi er sikre på at det er riktig mor og riktig lam som hører sammen. I tillegg så har vi merket at det er søyene som snart skal lamme selv som er mest opptatt av andres lam, og  derfor er det greit å merke seg hvem som viser interesse.

Denne gangen var det altså Vesla som var interessert i lammet til Luna, og det er heller ikke så rart, fordi Vesla er moren til Luna. Ikke bare var hun interessert i fødselen, hun ble forferdelig stresset og opprørt da Hilde tok lammet og flyttet det og Luna inn i en fødebinge. Vi har sett det før også, at mødrene følger ekstra godt med når døtrene skal lamme. Det er tydelige familiebånd! Og vips ploppet det ut et lam til så nå er Vesla stolt bestemor til 2.

Dere kan også lese om fødselen til Skare i fjor: https://svartskog.wordpress.com/2010/04/30/en-r%c3%b8rende-lamming/

Read Full Post »

Østlandssendingen

I går hadde vi besøk av østlandssendingen som lagde en liten radioreportasje om lammingen. Den kan du høre her:

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/260479/

Ellers er status så langt 22 lam 🙂

Read Full Post »

Klar, ferdig…

Nå begynner vi å bli klare for lamming. Det er faktisk en del forbredelser, men nå begynner det meste å falle på plass. Lammingsbinger er satt opp, vannbøtter funnet fram og øremerker og noteringslister er på plass. Flasker og smukker er vasket og melkeerstatning er kjøpt inn så vi kan ta oss av eventuelle kopplam. Til fødselshjelp har vi kjøpt nye hansker, og vi har funnet fram desinfeksjons- og glidemiddel. I tillegg så har vi et par plansjer hvor det står litt om når og hvordan man skal hjelpe til, spesielt kjekt når det ikke er vi som er i fjøset. Lapp med viktige telefonnummer har vi og, sånn som veterinær både i og utenom kontortid. Og selvsagt har vi kjøpt inn litt kjeks, sjokolade, te, kaffe og vannkoker så det skal være trivelig å tilbringe mange timer i fjøset. Det eneste som mangler nå er lam!

Read Full Post »

Gutta koser seg

Nå er det paringssesong, og vi begynner å få såpass mange sauer at vi har valgt å ha tre værer, selv om det nok hadde holdt med to. Vi mener å ha hørt at en vær kan betjene en flokk på 30 søyer, men vi husker ikke hvor vi har hørt det. I boka “helse og velferd hos sau” står det at en vær kan pare 5-15 søyer daglig i sesongen, men når de går i flokk så vil det jo variere hvor mange som er brunstige hver dag. Til vi får vite noe annet så har vi sagt max 30 søyer pr vær, så får vi se hvordan det fungerer.

Vi har altså delt søyene inn i tre flokker, og hver av gutta får gå sammen med hver sin flokk. Det er litt ekstra jobb i forhold til fôring og vanning, men på den måten har vi full kontroll over slektskapet sånn at vi unngår innavl, og sauene kan finne ut av ting på egen hånd. Det er ikke tvil om at de trives med det! De søyene som er brunstige flørter med væren, og de er riktig så søte sammen! Væren på sin side, bruker hele dagen på å gå rundt og sjekke opp alle damene sånn at han er sikker på å få meg seg alle. Han har knapt nok tid til å spise stakkar…

Ulempen med at de går sammen i flokk på den måten, i motsetning til å “leie væren” sånn som det er vanlig å gjøre det, er at vi ikke får dato for når alle er paret. En slik liste er selvsagt kjekk å ha i lammingen, sånn at man vet hvem man skal følge ekstra nøye med på. Men ved å tilbringe litt tid sammen med sauene så ser vi fort hvem som er brunstige. I fjor hadde vi derfor dato for forventet lamming hos ca halvparten av søyene. Og vi kan jo ofte se at lamming nærmer seg på de andre også. Skjønt noen overraskelser ble det jo 🙂 Men vi liker at dyra ordner opp på mest mulig naturlig vis, i tillegg til at det er arbeidsbesparende.

Men gutta har det altså som plommen i egget en måneds tid framover, og de storkoser seg!

Read Full Post »

Horn eller ikke?

Noen søyer av Gammalnorsk Spælsau har horn, mens andre har det ikke. Det er mange som lurer på hvorfor og syns det er litt rart. Så vidt vi har skjønt så hadde rasen horn fra gammelt av, men det har blir avlet bort fordi det er upraktisk, så dermed har mad noen med og noen uten.

Men vi liker at de har! Vi syns søyene er utrolig stilige når de har horn, og de vil lettere kunne forsvare seg mot rovdyr og løshunder. Vi syns det er ganske praktisk også, for de kan være lettere å fange og holde fast. Et praktisk håndtak 🙂
Det står faktisk i loven at det ikke er lov å forflytte eller transportere sau etter horna, så det prøver vi å la vær, men vi må innrømme at det er utrolig fristende å holde i horna når vi skal flytte en søye som ikke vil. Jeg er ikke sikker på om det er noe verre for søyene heller, sammenlignet med å holde dem rundt nakken eller stå over dem.

Klipperen som vi bruker er ikke noe glad i horn. Han legger søyene på ryggen og lener dem mot lårene sine, og da kan horn gjøre ganske vondt når de kaster på hodet. Vi har full forståelse for det. Men likevel, vi liker søyer med horn.

Dessverre så var det en del av de søyene som vi fikk kjøpt som var kollet (som det heter når de ikke har horn), men vi prøver å avle det inn igjen. Av søyene som skulle lamme i år har 10 av 44 horn. I fjor fikk vi bare 2 søyelam med horn, men i år er det flere, og det er vi veldig glad for. Faktisk så er det 15 som har hornanlegg, og 16 som ikke har det. Og det er flere av mødrene som ikke har horn selv som likevel har gitt lam med horn. Det liker vi!

Vesla med fine horn, og to flotte sønner!

Read Full Post »

Veiing av alle lam

I går tok vi en sjau og veide alle lammene for å se hvordan de har lagt på seg den første tiden i fjøset. På den måten kan vi sjekke at alle lammene er i fin form og legger på seg som de skal, i tillegg til at det gir et veldig godt bilde av hvor gode mødrene er. Mødre som har lam med god tilvekst er gode mødre som steller bra med lammene sine og har mye melk. Det liker vi, og det legger vi vekt på når vi skal velge ut avlssøyer senere.

Vi har i år en fødselsvekt på 4,3kg i snitt, og de har lagt på seg 240g om dagen i snitt. Det er selvsagt store variasjoner (også i alder), og det er noen lam vi ikke er fornøyd med. Men sånn vil det vel alltid være. Vi veide ikke lammene før på høsten i fjor, så dette er første gang vi har fått tall å se på. Vi har derfor heller ikke noe å sammenligne med, så er det noen andre med gammelnorsk spælsau som har noen tall? Ser at gj.snitt i sauekontrollen er 290g, så vi ligger altså under det.

Vi har valgt å la trillinger gå med mødrene sine, fordi vi syns det er det hyggeligste. Samtidig så ser vi at det trekker nok litt ned. Trillinglam legger ikke like bra på seg som enslige eller tvillinger. Vi får følge med hvordan de legger på seg utover sommeren også, så får vi vurdere til neste år om vi skal gjøre noe annerledes eller ikke. Vi kommer uansett til å fortsette å veie alle lammene, for selv om det er litt jobb, så ser vi at det gir verdifull informasjon.

Nå ønsker vi oss en ordentlig vekt så vi slipper å løfte samtlige lam 🙂

Read Full Post »

Kveldskos

Kopplammet Edith er en kjælegris, og synes en god porsjon kos er like viktig som kveldsmat!

Read Full Post »

Lammebar

Nå har vi satt opp en lammebar til kopplammene. Vi hadde ingen kopplam i fjor, så vi visste ikke helt hvordan vi skulle gjøre det, men vi bare hang den opp og fylte med melk. Foreløpig drikker ikke lammene på eget initiativ, men de blir veldig glad når vi kommer for da hjelper vi dem på smokkene.

De drikker som bare det, og når de først har begynt å drikke så kan de gå litt vekk fra smokken og finne den igjen. De har ikke skjønt at det er melk der også når vi ikke er der, men det finner de vel ut av etter hvert. Siden det fortsatt er to søyer som ikke har lammet er vi ofte i fjøset så da får de nok melk. Når alle tre står og drikker samtidig og logrer med halen er de utrolig søte!

Read Full Post »