Full fart!

Det går i hundre her om dagen, med slakting, klipping, levering, innvintring, reparasjoner og nye planer. Kuene er sure og rauter i kor fordi de mener at sommeren er over, og at livet på beitet har mest sjarm når det er litt friskere gress. Sauene har demonstrert misnøye ved å bryte seg ut for å nå gresset som beviselig er litt grønnere på den andre siden, men fra og med i kveld bor de på traktorgarasjen og begynner å bli vinterklare. Grisene blir stadig færre, foreløpig har vi levert mest til butikker og restauranter, og snart kommer tiden for alle som skal bli juleribber hos venner, naboer og ny kunder som dukker opp litt herfra og derfra. Og vi har fortsatt gris igjen om noen flere vil bestille!

Av nye planer så er det jo mangalitsa som troner øverst, og de to første kommer til gården rundt 20. oktober. Her er et bilde av nurkene i en alder av fire uker 🙂

Read Full Post »

Sauene våre…

..har det veldig bra om dagen. De går rundt på diverse beiter og spiser seg store og fete. Det blir en del fokus på grisene her på bloggen, men om sommeren er det jo ikke så mye action med de andre damene. Det har vært en fin sommer med lite problemer, rett og slett ikke så mye å skrive om. Det samme gjelder dexter-kyrne våre. De går og koser seg på beite inne på Rødkilen, og alt er bare fryd og gammen. De eneste som gir litt hodepine er værene. Gir hverandre hodepine, altså. De er utrolig kranglete, og barker sammen så det smeller i pannebrasken til stadighet. Men minutter etterpå beiter de side om side, og ligger tett inntil hverandre for en middagshvil. Underlige greier.

Read Full Post »

Årets griser har kommet!

Lykken var stor da sjåføren ringte og sa han var hos oss om en halv time. Lykke fordi det har vært mangel på smågris så vi ikke fikk grisene for et par uker siden når de var bestilt. De har ikke kunnet love oss når vi skulle få dem, men med en så kald og sen vår var det kanskje like greit at det drøyde litt?

Men lykken var blandetgodt med et skyhøyt stressnivå, rett og slett fordi ingenting var klart! Vi hadde forventet å få litt lenger varsel, og vi har ikke prioritert  å gjøre klart til grisene når vi ikke visste når de skulle komme. Og nå fikk vi altså en halvtime! Sperre av halve huset, halm i huset, hente mat, fikse fôrautomat, sette opp gjerde, fylle vanndunk, finne vannkar…. Med god hjelp fra gode naboer rakk vi det. Nesten!

I år som i fjor var det en gris som klarte å stikke av når de gikk av bilen, men vi fikk den greit inn igjen.

De første dagene skal de bare få tilgang til en liten innhegning foran huset, så de blir kjent med omgivelsene og lærer det som er verdt å vite om strømgjerdet. Om noen få dager skal de få tilgang til et stort jorde, vi må bare få gjerdet det inn først…

Det er 20 griser som nå koser seg ute, litt solbrente og veldig fornøyde, og vi teller på knappene om vi har råd til å investere i 20 til. Det er god økonomi, men det er penger vi må legge ut og penger vi må skaffe … Skal, skal ikke… Skal!

Read Full Post »

Pitbullhøner, vaktler, griser og venting

Mens vi venter på lamming er det mye å henge fingrene i på gården.  I dag fikk alle påsett (ett år gamle sauer som ikke skal ha lam i år) pedikyr, samt frisering av ulla rundt stumpen, der hvor det trengtes.  Og vi fikk kjørt bort mesteparten av den hvite rundballeplasten, det er en god sjau å få unna. Hønsehuset trenger egentlig en vårrengjøring, jeg går og ser på støvet som henger ned fra taket, men kommer ikke helt i gang med det. Gjerder skal opp, og noen fra i fjor må tas ned, og det er jo slett ikke lenge til grisene kommer, kanskje bare ti dager!

Kyllingene som ble klekket i februar er blitt store, det ser ut som det er tre høner og en hane, det er fint. I tillegg kom det fire nye små nøster i påsken. Men disse chabohønene er ikke til å tulle med. De forsvarer kyllingene med nebb og klør, bokstavelig talt, så vi må vel sette i gang en liten godsnakkingskampanje med mye mais framover, ellers ender vi opp med en hel flokk pitbullhøner!

Vi har bestilt rugeegg av vaktler som er på vei i posten nå, det blir spennende! Og så er det jo kalven Iple som skal ha litt oppmerksomhet, en liten sort skjønnhet som det er usedvanlig vrient å få tatt gode bilder av. Søyene ligger rundt i halmen og sukker og stønner over tingenes tilstand, og jeg foreslår stadig høflig at kanskje de fikk det bedre hvis disse lammene nå kunne komme ut. Vi får se til natten.

Read Full Post »

Lykke!

Det er hogst i skogen nå og skogsmaskinmannen jobber på harde livet med å få kjørt ut tømmeret før telen går. Dette innebærer at skogsturer har fått en helt annen betydning for maskingale små barn. Det er lykke å kunne vokse opp på en gård!

Read Full Post »

Jordmortjeneste

Disse to klukkhønene våre har virkelig satt i sving en del saker om dagen. På torsdag i forrige uke hadde de tatt med seg seks utklekkede kyllinger bort til vann og mat. De eggene som ikke var klekket lå igjen. Sånn er det, på et tidspunkt må de ta seg av levende unger, ikke gå for “full pott”. Men det som var litt ergelig for eggsamleren var at de var sparket litt utover, og blandet med nye egg. Derfor tok jeg med alle eggene inn for å lyse dem og se hvilke som var befruktet.

Eggene var allerede kalde, så vi kunne ikke kjenne noe forskjell på dem. Som tenkt så gjort, vi lyste på dem med en lommelykt og så at en del av dem var fulle. I det jeg skulle kaste dem så jeg at det var et lite hull med et nebb i det ene, og da syntes vi jo at det var litt trist.  Men mens jeg sto med egget i hånden begynte det lille nebbet å gape!

Full fart på operasjon oppvarming! Vi smelte på stekeovnen på 50 grader, og Kristin holdet egget i hendene mens hun hang inn i ovnen. Det ble mer og mer beveglese, og vi bestemte oss for å hjelpe til med å få av skallet. Som sagt så gjort, og en iskald og våt liten kylling dukket opp. Samtidig oppdaget vi et egg til med et bittelite hull og nebb, men dette egget var enda kaldere. Hilde sto og gned litt på det, og vips begynte det nebbet å gape også. Snart lå to små kyllinger på en varmeflaske foran radiatoren, og det ble mer og mer liv i dem.

Vi bestemte oss for at de burde få en mor, og gikk ut og hentet den ene høna, ei sort ei. Det virket som om den andre, ei spraglete høne, var hovedmor for de allerede klekkede kyllingene, og at den sorte bare hadde blitt forvirret og gått fra egne egg da hun gikk med dem til matfatet. Det var ganske heftige protester på denne kidnappingen, men det funket! Den sorte høna oppførte seg ganske raskt eksemplarisk og passet på kyllingene. Etter en stund så vi at det nok var en kylling som den spraglete i hønsehuset ikke ville vedkjenne seg, og den flyttet også inn i esken til den sorte. Stor gjensynsglede!

Hele operasjonen tok ca 45 minutter, og det så ut til å gå veldig bra. Dessverre døde den kaldeste kyllingen i løpet av natten, men kylling nummer en er sprek og rask og koser seg med mor og søster. Snipp, snapp, snute.

Read Full Post »

Kulde

Foringsdag er alltid hyggelig, det sier jeg hver uke. Men denne uka dro jeg litt på det, for gradestokken viste 17 kalde. Og alt er litt vanskeligere i kulda. For det første er det vrient å starte traktoren. Selv om den står med motorvarmer er den en pyse i kaldt vær, og det må startkabler til. I tillegg må den stå å gå seg varm før den orker å løfte på frontlesseren. Sauene er ikke overdrevent begeistret for å måtte gå ut på baksiden av låven mens jeg kjører fram rundballer, og det krever litt ekstra innsats fra min side. Forhekkene hadde heldigvis ikke frosset fast i bakken denne gangen, så hurra for det.

Det store spørsmålet er rundballene. Nå har jeg fått litt feeling med hvor tørre/våte de er ut i fra hvordan de kjennes når jeg løfter dem med rundballeklypa, men det er alltid en risiko for at det som er innenfor plasten er en solid isplate som sauene ikke kommer seg gjennom. Heldigvis var det bare en som var for våt, og dermed for frossen, men den var ikke verre enn at kuene fikk en ekstra porsjon.

Og når kuer og sauer gumler fornøyd, og låven er full av nystrødd halm, da er foringsdag ganske hyggelig, selv i 17 minus.

Det eneste som var litt vemmelig var at traktoren hadde lagt inn en liten ekstra overraskelse for meg før jeg kunne gå i gang…

Read Full Post »

Oksen Ruben og det lokale kretsløpet

I løpet av noen dager er det siste reis for oksen vår, Ruben. Han har vært her i to år, og gitt fire sønner og tre døtre. Det høres kanskje litt hjerterått ut, men jeg i full gang med å planlegge “neste fase” for Ruben, det vil si prime rib, indrefileter, ren kjøttdeig, osso buco, osv.

Og her skjer det noe spennende som er mulig på grunn av flere gründere og ståpå-mennesker rundt oss. Vi kunne levert oksen på slakt, fått en slump med penger og sendt kjøttet rett inn på den store linja. Men nå er det sånn at vi mener at det vi gjør gir god mat. Ruben har spist gress hele livet, ikke kraftfor, og han er av en hardfør og nøysom rase som er kjent for marmorert kjøtt og god kvalitet. Så istedenfor å sende ham ut i det store vakumpakkede intet, vil nedskjæringen bli gjort hos Kjus Viltslakt, etter god og lang mørning. Kjøttet vil bli solgt og servert på Svartskog Kolonial, og hos Villa Sandvigen. Istedenfor at de store kjedene får profitt så tjener vi litt mer, Morten Kjus tjener litt på oksen, Svartskog Kolonial tjener litt, og ikke minst får vi anledning til å tilby akkurat dette kjøttet til  folk her i området. Vinn-vinn-vinn for alle lokale!

Morten er en kjøttentusiast som har litt andre ideer om oppdeling enn det industrislakteriene holder seg til, og på Svartskog Kolonial jobbes det for lokale og gode produkter. Derfor sitter jeg nå og leser om dragebiff, flat iron filet og den tidliger nevnte prime rib’en. Yummy!

Mer info følger når det nærmer seg!

Read Full Post »

Vår!

Endelig er våren her! Det er så deilig når snøen smelter, og de tidligste blomstene titter frem. Hønene storkoser seg om dagen! De går lange turer både tidlig og sent. Vi merker at fôrforbruket er kraftig redusert, så de finner nok mye snadder ute.

En ulempe med snøsmelting er at det dukker opp mye rot og skrot som har ligget i snøen, og en ting som irriterer meg om dagen er all rundballeplasten. Haugene med plast skal selvsagt kjøres bort, men overalt ligger det små biter som har falt av mens vi har flyttet dem fra jordet der de ligger og inn til dyra. Men en skikkelig våropprydding vil gjøre susen. Vi har så smått begynt, men der hvor vi har fjernet plast dukker det opp nye små biter som flyr overraskende langt i vinden. Vi får fortsette å samle plastbiter, og i mellomtiden får vi bare beklage til alle som går tur gjennom tunet at det ser ut som det gjør. Men sånn er våren 🙂

Read Full Post »

Ny flis er gøy!

Der hvor kuene står og spiser og oppholder seg mest ila vinteren blir det veldig opptråkket og gjørmete. I så måte er det en klar fordel med tele, for da blir det minst gjørmete. Men nå er det jo sånn at det uansett er perioder på høsten og våren hvor gjørma tar overhånd. Da er det kjekt å fylle på med halm. Men i år har vi også kjørt på med litt grov flis (fra flisekutter). Dobbel nytte: naboen har behov for å kvitte seg med flis, og det blir ikke så opptråkket og gjørmete hos oss. Vi har trua på at et lag med flis vil gjøre det mindre gjørmete, så får vi se ila vinteren om det stemmer.

Tidligere i høst fikk vi levert et lass med flis, og da ble Vera så glad! Hun gned seg i haugen og hoppet og spratt. Heldigvis fikk vi filmet en liten snutt. Etter en liten stund kom Ruben (oksen) og ville være med, så da gikk det over til knuffing. Er ikke Vera søt? Ikke tvil om at hun syns at et lass med flis var stor stas!

Read Full Post »